DNA-kritikk mot Frp-topp

– Herr Amundsen er fullstendig på jordet i sin fremstilling. Man kan lure på hans evner til å sette seg inn i saker som en stortingsrepresentant skal gjøre, sier professor Frank Aarebrot til NRK.

Overlege og forsker Ann Ragnhild Broderstad sier dette:

– Å bruke DNA til å fastslå etnisk tilhørighet går ikke an. Det finnes ikke en egen gen-nøkkel verken for den samiske-, norske-, kvenske eller andre befolkningsgrupper.

Det er ikke snakk om «Det norske Arbeiderpartiet», men deoxy ribonucleic acid, forkortet til DNA og oversatt til norsk som deoksyribonukleinsyre. Kort fortalt er det molekylet som er bærer av den genetiske informasjonen i cellene vår.

– DNA er avgjørende

Under debatten om norsk samepolitikk på Litteraturhuset i Oslo onsdag i forrige uke kom Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen med denne uttalelsen:

«Når man utformer en politikk hvor DNA-et ditt, slektskapet ditt, skal være avgjørende for dine rettigheter i et geografisk område, så oppfatter jeg ihvertfall ikke det som demokratisk. Men jeg liker ikke å dele ut merkelapper og karakteristikker av den type som rasisme og raseskille. Men jeg konstaterer at man forskjellsbehandler mennesker på bakgrunn av DNA.»

Profossor Aarebrot i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen er ikke i tvil om hva han mener om denne uttalelsen.

– Det er ikke slik at folk sluker en hvilken som helst tullete bemerkning bare fordi en eller annen kommer med en slik. Vi lever i et fritt og åpent samfunn som gjør det mulig å korrigere denne type tullete påstander. Problemet for politikere som farer med slikt, er jo selvfølgelig at folk kan begynne å lure på om de farer med tøv når de snakker om andre saker også, sier han til NRK.

– Revnende likegyldig

Per-Willy Amundsen sier professoren får mene hva han vil.

– For meg er det revnende likegyldig hva Ap-sympatisøren Aarebrot sier. Han har en politisk agenda, sier Frp-toppen til NRK.

Amundsen står fortsatt på det han sa under debatten i forrige uke.

– Det er ingen tvil om at slektskap handler om DNA. Og for å stå i Sametingets valgmanntall må han vise til slektskap. Å si noe annet er rake sludder. Jeg tror Aarebrot forsøker å bortforklare en ubehagelig sannhet, sier han.

Avviste blodprøver

Professor Frank Aarebrot var med i delegasjonen til den norske regjeringen som på 80-tallet drøftet mulighetene til å etablere sameting i de tre nordiske landene. Møtet fant sted i Stockholm.

Her foreslo den svenske embedsmannen (lappfogden) som hadde ansvaret for samiske saker, at det skulle tas blodprøver av befolkningen i nord, minnes Aarebrot.

– Personer med finskurgiske-gener skulle klassifiseres som samer, og folk som hadde scandinaviske-gener, skulle klassifiseres som ikke-samer. Dette avviste den norske og finske delegasjonen øyeblikkelig. Etter hvert tok også den svenske delegasjonen avstand fra dette, forteller professoren.

– Språket avgjør

Han sier det var to grunner til avvisningen.

– En blodprøveklassifisering ville stride mot internasjonale avtaler mot rasistiske lovverk. Det viktigste argumentet var historisk; nemlig det at språk ikke kjenner DNA-gener. Gjennom historien har en del mennesker med finskugriske-gener blitt norske, og en del med scandinaviske-gener er blitt samiske. Dermed er det språket som avgjør om du er samisk eller ikke, sier Aarebrot.

Samtlige regjeringen i Norden gikk senere inn for at stemmeretten til sametingene skulle basere seg på forfedrenes språkbruk. I tillegg ble det en frivillig sak om man skulle erklære seg selv som same eller ikke.

– Umulig

Overlege ved UNN-Harstad, Ann Ragnhild Broderstad er også forsker. Hun mener det er umulig å fastslå etnisk tilhørighet ut i fra DNA i Nord-Norge.

– Dette er befolkningsgrupper som historisk sett har levd lenge sammen. Genene er derfor blandet. Begrepene «same», «nordmann» og «kven» er dannet ut i fra sosialisering og miljø. Å tilhøre en etninsk gruppe har å gjøre med relasjoner mellom mennesker, og at man har et sett med felles kulturelle verdier, sier hun til NRK.

Dette er Per-Willy Amundsen stort sett enig i.

– Har sikkert samisk blod i årene

– Vi har levd side om side i Nord-Norge i svært lang tid. Derfor blir det kunstig å lage etniske skiller mellom folk, sier han.

Amundsen som er fra Harstad, sier han «jobber med saken» for å kartlegge sin egen bakgrunn.

– Jeg vet at jeg har noe kvensk i meg. Dessuten har jeg sikkert også noe samisk blod i årene, men dette har jeg ikke fått bekreftet ennå.

Dersom stortingsrepresentanten får dokumentert samisk slektskap, vil han imidlertid ikke registrere seg i Sametingets valgmanntall.

– Ettersom jeg er i mot det på prinsipielt grunnlag, vil det være unaturlig, sier Amundsen til NRK.