Hopp til innhold

– Angriper politikken, ikke samene

Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen er uenig i at de har bidratt til å spre fordommer mot samene.

Per-Willy Amundsen

Fremskrittspartiet Per-Willy Amundsen vil ikke tone ned språket sitt.

Foto: Kenneth Hætta

– Samepolitikken er en allianse av velmenende politikere på østlandet som ikke forstår situasjonen nordpå, og som har latt seg bruke i det som er utformingen av en samepolitikk som er diskriminerende. Jeg sier det fordi jeg mener det.

Det sa Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen under gårsdagens paneldebatt på Litteraturhuset i Oslo der sentrale politikere fra alle partiene hadde kommet sammen for å diskutere samepolitikk.

Debatten åpnet med spørsmålet om politikernes engasjerte språk kan ha vært med på oppildne en allerede opphisset debatt om samiske spørsmål.

– Vi kritiserer samepolitikk, ikke samer flest. Vi kritiserer et politisk system som Stortinget er ansvarlig for, sa Amundsen.

  • Se debatten om igjen!

Video Frank Bakke Jensen

Folkemøte 24.08.2011 fra Litteraturhuset i Oslo

Tar avstand fra Hitler-utspill

Fremskrittspartiets ordførerkandidat Thorvald Aspenes i Porsanger sammenlignet sametingspresident Egil Olli med Hitler og Vidkun Quisling i et intervju med den samiske avisa Ságat for to år siden. Nå har Aspenes beklaget utspillet og lovet å moderere språkbruken.

Amundsen understreket at hverken han eller partiet stiller seg bak partikollegaens utspill, men til ordførerkandidatens forsvar ble utsagnet sagt i en opphetet debatt.

– Slike uttalelser er uheldige og de bidrar til å opprettholde et skremselsbilde. Det blir en debatt som ikke er basert på fakta, men på stigmatisering, sa statssekretær Kirsti Bergstø fra Sosialistisk Venstreparti.

Den samiske befolkningen opplever ti ganger mer diskriminering enn etniske nordmenn i for eksempel offentlige rom og debatter, viser en doktorgradsavhandling ved Universitetet i Tromsø. I klartekst betyr det at hver tredje same har opplevd diskriminering på bakgrunn av sin etnisitet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Per-Willy Amundsen

Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen, Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum og Arbeiderpartiets Helga Pedersen diskuterte i går blant annet språkbruk.

Foto: Kenneth Hætta

Vil terroren endre sameretorikken?

En av de største utfordringene når det gjelder samiske spørsmål er at debatten lett vil bli farget av etniske påstånder som går løs på identiteten til hele det samiske folket . Ofte blir samene som gruppe beskyldt for å være kravstore eller at samiske politikere ønsker å danne en egen stat .

Alle de politiske partiene har uttalt at de vil ha en mildere tone i valgkampen etter terrorhandlingene som rystet hele landet 22. juli. Men gjelder dette også samepolitikken og retorikken som blir brukt i samepolitiske debatter? Og er stigmatisering i politikken skadelig?

– Vi skal ha stor takhøyde også i de samepolitiske diskusjonene, men som politikere har vi et stort ansvar. Hvis vi går over streken, så gir det også legitimitet til de grove SMS-ene som fyller opp baksidene av lokalavisene våre og de grove uttalelsene vi finner på nett.

– Klarer ikke vi å holde oss i skinnet, risikerer vi at enkeltmennesker blir rammet, sa Arbeiderpartiets Helga Pedersen.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Venstres Helge Solum Larsen sier at man spesielt etter 22. juli må huske på grunnholdningen i politiske debatter, nemlig at man må diskutere med respekt og at man ikke oppnår noe som helst dersom man sverter en annen.

– Ytringsfrihet skal brukes med klokskap. Slike ytringer bryter ned tilliten som folk har til politikerne, og slike ytringer skaper holdninger. Det er farlig, sa Geir Bekkevold fra Kristelig Folkeparti, som mener at Frp er med på å forsøple det politiske debattklimaet med harde ord.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kirsti Bergstø

Kirsti Bergstø fra Sosialistisk Venstreparti var klar i sin tale. Mer kunnskap og fakta må til i samedebattene.

Foto: Kenneth Hætta

Avslører uvitenhet

SVs Kirsti Bergstø sier til NRK Sápmi at gårsdagens debatt viser at også politikere har mangelfull kunnskap om samiske forhold.

– Det befester og avslører at det å kreve kunnskap og fakta i debatter om samepolitiske saker, så har vi altså en lang vei å gå. Man hører med all tydelighet at særlig Frp kommer med usannheter og er mer opptatt av å spre frykt enn å ha en debatt basert på fakta. Det er veldig uheldig, sier Bergstø.

Under gårsdagens debatt ble også selve eksistensspørsmålet diskutert. Er samene Norges urfolk? Fremskrittspartiet sier nei. Førsteamanuensis og dr.juris Ánde Somby, som satt i panelet som en ekspertkommentator, spurte politikeren om det i såfall finnes urfolk i det hele tatt.

– Samene er en etnisk minoritet i Norge. Urfolk er et konstruert språklig begrep. Hvilke begreper USA eller New Zealand opererer med, har jeg ingen formening om, svarte Amundsen til latter fra salen.

– Er man ikke med på definisjonen av et urfolk, da har man koblet seg helt ut av debatten. Anerkjennelsen av samene som urfolk er jo selve fundamentet for det vi diskuterer, sa Høyres Frank Bakke Jensen.

– Frp viser at de er det eneste partiet som ikke forholder seg til grunnlov og internasjonale forpliktelser. Det er et tankekors, sa Krfs Geir Bekkevold.

Grunnlovsbestemmelsen bruker ikke riktignok betegnelsen "urfolk" eksplisitt, men det er anerkjent at statens forpliktelser er grunnlagt på det faktum at samene er et urfolk i Norge, i henhold til folkeretten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Debatt

Flere hadde funnet veien til Litteraturhuset i Oslo hvor sentrale politikere for første gang diskuterte samepolitikk.

Foto: Kenneth Hætta

Vil ikke nedtone seg

Etter debatten var Frps representant like klar. Han vil ikke tone ned språkbruken og samepolitikken blir ikke endret.

– Jeg oppfatter ikke at Fremskrittspartiet har vært med på å bidra til å spre fordommer om samene, tvert imot. Vi har deltatt i nyanserte debatter om disse temaene og det skal vi fortsette med. Vi har aldri angrepet samene, men politikken. Det er en vesensforskjell, sier Per-Willy Amundsen.

Amundsen har problemer med å se koblingen mellom Samepolitikk og terrorhandlingene, som ble begrunnet som et angrep på det mangekulturelle Norge.

– Dersom det hadde vært slik at man kastet rundt seg med ord og begreper som er rasistiske eller feilaktige, så ville det vært naturlig å diskutere hvordan man ordlegger seg. Det finnes enkeltpersoner som av og til har gått for langt, men jeg oppfatter ikke det som et utbredt problem, sier Amundsen.

Men det er ikke SVs Kirsti Bergstø enig i.

– Frp fremholder at samiske områder er Apartheid-områder og at DNA avgjør hvilke rettigheter man har. Det er feil og det fester seg i folk som en virkelighetsoppfatning av hvordan det er i Finnmark eller hvordan samepolitikken fungerer i praksis.

– Jeg håper at de som pålagt seg selv selvransakelsesordre i forhold til begrepsbruk og hatsk tone i debatten også gjør det når det kommer til den samepolitiske debatten. For der har frontene i så lang tid vært altfor steil at det nesten er vanskelig å diskutere innholdet i politikken, sier Bergstø.

Korte nyheter

  • Gonagas Harald barggus fas vuossárgga

    Gonagas Harald lea barggus fas cuoŋománu 22. beaivvi.

    Dan dieđiha Šloahta iežaset neahttasiidduin, gos šloahta almmolaš prográmma lea.

    Doppe čuožžu ahte Gonagas vuostáiváldá suodjalushoavdda audienssas Šloahtas vuossárgga. Ruvdnoprinsa maid searvá dasa.

    Gonagas lea leamaš buohccindieđihuvvon guovvamánu rájes, go buohccái luomus Malaysias.

  • Sii leat ohcan barggu Sámedikki gulahallanhoavdan

    Ovccis leat ohccan barggu Norgga Sámedikki gulahallanhoavdan, earet eará Johan Vasara (Bb) ja Inger Elin Utsi.

    Ohccit leat:

    Beaivválaš jođiheaddji Mikkel Sibe (25). Son jođiha Universitas aviissa.

    Okta ohcci lea čiegus.

    Eilert Sundt (59), gulahallanráđđeaddi Hammerfeastta gielddas.

    Hanne Holmgren Lille (39), spesiálaráđđeaddi Romssas.

    Dan Robert Larsen (62), NRK Sámi journalista Romssas.

    Astrid Krogh (40), gulahallanráđđeaddi Áltás.

    Johan Vasara (35), ráđđeaddi Guovdageainnus.

    Inger Elin Utsi (48), seniorráđđeaddi Áltás.

    Oddgeir Isaksen (58), journalista Áltás.

    Johan Vasara på Kautokeino Aps valgvake.
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Kongen er tilbake på jobb mandag

    Kong Harald er tilbake på jobb 22. april.

    Det opplyser Slottet på sine nettsider, hvor kongehusets offisielle program står oppført.

    Her står det at kongen vil motta forsvarssjefen i audiens på Slottet på mandag. Kronprinsen vil også være til stede.

    Kong Harald har vært sykemeldt siden han i februar ble syk under et ferieopphold i Malaysia. I begynnelsen av april ble sykemeldingen hans forlenget i to uker.