Hopp til innhold

Unge reineiere leter etter gull

I Biedjovággi er det lett etter gull hele sommer. Unge reineiere vil tjene på dette og er med på letingen.

Borer i Biedjovággi
Foto: Liv Inger Somby/NRK

Det er boret på kryss og tvers over hele Biedjovággi i Kautokeino kommune. I hele sommer er det lett etter gull og kobber der.

Denne uken blir det klart om det er lønnsomt å starte gruvedrift igjen der.

Per Oddvar Holmen, Diamantboring Nord

Per Oddvar Holmen, Diamantboring Nord

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Vet at det finnes gull

Per Oddvar Holmen er eier av Diamantboring Nord og de leter etter gull i Biedjovággi. De har fått oppdraget av Arctic Gold og leter i små konsentrerte områder. Siden 27. juni har 26 mann boret etter gull. De jobber 24 timer syv dager i uka og de har tre maskiner som går for fullt.

– At det er gull her, det vet vi. De borer ikke for artighets skyld. Og så har det vært drift her før. Gull er det her, sier Holmen.

De undersøker blant annet hele det gruvefeltet hvor Outokumpu produserte 6292 kilo gull og 23.752 tonn kobbar fra 1985 til 1991.

Ánte Hætta

Reindriftsutøver Ánte Hætta

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Driften kan bli omfattende. Det svenske firmaet Arctic Gold AB planlegger en gruve her. Hvis det finnes nok gull og kobber, blir det en underjordisk gruve midt på vidda.

– Jeg tror at det er snakk om tunnel her, bore et hull på 400- 500 meter. Så det er nok snakk om underjordsdrift, sier Holmen.

Reineiere som ansatte

Også unge reindriftsutøvere som har reinbeiter i disse områdene har jobb der. Ánte Hætta er glad han har fått borejobb og dette er hans første arbeidsdag.

– Jeg hørte at de trengte folk, så jeg ringte og fikk jobb.

Nils Ánte Gaup

Reindriftsutøver Nils Ánte Gaup

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Selv om Nils Ánte Gaup har rein i området, bestemte han seg for å begynne som gullgraver. Han sier at det ikke nytter å gå imot mer.

– Jeg tror gruveselskapet ville lett etter gull uansett om jeg jobbet her eller ikke. Nå tjener jeg iallfall penger på det.

Forteller ikke hvor mye

Gruveselskapet vil ikke fortelle hvor mye gull de har funnet. Senere denne uken offentliggjøres de første leteresultatene.

– Det er klart at det er gull og kobber der oppe, ellers ville vi ikke ha boret så mye der oppe, er alt berggrunnsgeolog Johan Camitz i Arctic Gold vil si foreløpig.

I august har gullprisen gått opp med 16 prosent og prisen øker stadig. Øde, stille vidder kan gi god inntekt i framtiden.

Berggrunnsgeolog Johan Camitz i Arctic Gold

Berggrunnsgeolog Johan Camitz i Arctic Gold

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk.

    Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom Kartverket til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider skal oppdateres slik at det samiske navnet også vises i byens logo. I tillegg til skilting, vil det fortløpende vurderes hvordan Oslove ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK