Hopp til innhold

Tvangsutdriver svensk rein

Norske myndigheter har besluttet at rein som tilhører svenske reineiere nå skal drives ut fra Altevatn i Troms på den svenske samebyens regning.

Jan-Yngvar Kiel

Reindriftssjef Jan Yngvar-Kiel.

Foto: Piera Balto / NRK

– Vi regner med å ha et helikopter klart i nær framtid, slik at utdrivingen av reinen kan starte, sier Reindriftssjef Jan-Yngvar Kiel.

Saarivuoma sameby i Sverige har så langt ikke rettet seg etter pålegg om å drive ut sin rein fra det som norske myndigheter definerer som ulovlig beiteområde innen Altevatn distrikt i Troms.

Konflikten om bruk av beiteområdene i Troms har pågått over flere år. Norske reindriftsmyndigheter og svenske reineiere står steilt mot hverandre i denne saken.

LES OGSÅ: Svenske samer nekter å flytte

LES OGSÅ: Hyttene ved Altevatn står fortsatt

Sender regningen til Sverige

Altevatn

Altevatn i Troms.

Foto: NRK

Reindriftsforvaltningen har registrert 2250 ulovlig beitende rein innenfor Altevatn reinbeitedistrikt. Området er vinterbeite for norsk rein. Norske reindriftsmyndigheter mener at de har ventet lenge nok på å få respons fra svenske reineiere, og vil derfor starte med å drive ut svensk rein i neste uke:

Det skal skje så snart som praktisk mulig og det er jo et ikke ubetydelig antall dyr som nå beiter ulovlig i Altevatn, sier Jan-Yngvar Kiel.

– Det må til et visst apparat for å gjennomføre operasjonen og vi må vel blant annet ha helikopter, som vi regner med å ha klart i begynnelsen av uken, sier han.

Det er dyrt å drive ut mer enn 2000 rein fra dette området med helikopter og Landbruksdepartementet har formelt gitt beskjed til Saarivuoma sameby om at de må betale utdrivingen av reinen.

– Kommer ikke til å betale

Per-Anders Nutti

Per-Anders Nutti.

Foto: Arild Moe / NRK

Leder i Saarivuoma sameby, Per-Anders Nutti, fastholder at de har rett til å bruke beiteområdene ved Altevatn. Advarselen om tvangsutdrivelse skremmer ikke ham:

Norske myndigheter får bruke helikopter så mye de vil, men vi kommer ikke til å betale kostnadene ved en eventuell tvangsutdrivelse, sier Nutti.

Ingen skal heller komme her å påstå at vi bruker disse beiteområdene ulovlig, dette er områder vi har brukt i flere generasjoner, sier han.

Nutti mener også at dette er norske myndigheter klar over, og det er forklaringen på at de ikke allerede er drevet vekk fra beiteområdene ved Altevatn med tvang.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.