Hopp til innhold

Trekker seg fra FN-avtale

I protest mot at FN nekter å fjerne kokaplanten fra lista over narkotiske stoffer har Evo Morales gått ut av avtalen om narkotikabekjempelse.

Evo Morales

Urfolkslederen Evo Morales trekker seg fra FN-avtale i protest.

Foto: Juan Karita / Ap

Bolivias president Evo Morales er lei av verdenssamfunnet som kriminaliserer bolivianernes tradisjonelle bruk av koka-planten, og har sendt inn en formell oppsigelse til FN i slutten av juni, skriver nettavisa Indian Country.

Landets fratredelse trer i kraft 1. januar 2012.

Oppsigelsen medfører at Bolivia, som er verdens tredje største kokaproduserende land, ikke lenger anerkjenner og dermed heller ikke er forpliktet til å følge FNs narkotikakonvensjon.

Bolivias utenriksminister David Choquehuanca

Utenriksministeren møtte pressen i slutten av juni etter at kongressen godtok presidentens forslag om å si opp FN-avtalen.

Foto: DAVID MERCADO / Reuters

– De forbyr oss å tygge kokablader. Dersom vi ikke trekker oss fra konvensjonen, vil ikke våre søstre og brødre kunne ta del i praksiser som stammer fra våre forfedre, sier utenriksminister David Choquehuanca om avgjørelsen.

Choquehuanca som i likhet med presidenten tilhøyrer aymara-folket, mener FN-systemet er for vestlig. Han har også tidligere uttalt seg kritisk om vestlig tankegang om klimaproblematikk.

Like farlig som heroin

Den internasjonale FN-konvensjonen mot narkotika fra 1961 forbyr dyrking og eksport av narkotiske stoffer. Traktaten klassifiserer koka-bladene som et farlig narkotisk stoff på lik linje med kokain og heroin.

Koka er råstoffet i framstillingen av kokain, og er derfor med på FNs liste over forbudte, narkotiske stoffer.

Men kokaplanten er hellig for urbefolkningen i Bolivia og brukes i dagliglivet. Koka er spesielt utbredt blant Aymara og Quechua-folket. Bladene har blant annet blitt brukt i urfolkets religiøse seremonier og av bladene lages det også en svært populær te-drikk som blant annet serveres på turisthoteller i landet.

I Bolivia som er et av verdens fattigste land, verdsettes kokabladene fordi de er næringsrike og gir en metthetsfølelse. Innbyggerne tygger også bladene mot høydesyke i høylandet.

Bolivianere selv skiller mellom ulovlig og lovlig kokadyrking, der den ulovlige kokaen er den som videreforedles til kokain. Den lovlige går til tradisjonelt bruk som til medisin og te, og er akseptert av alle lag i befolkningen. Bolivia tillater en begrenset dyrking av koka som skal brukes tradisjonelt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Koladyrker tygger kolablader

Mange bolivianere tygger kola-blader, slik som denne kolabonden i La Paz.

Foto: DAVID MERCADO / Reuters

President med kokabakgrunn

Evo Morales er selv tidligere kokabonde. Før han inntok presidentrollen var han øverste leder i den nasjonale fagforeningen for kokabøndene.

Retten til å dyrke koka var en av kampsakene som førte Morales til topps i boliviansk politikk. Med slagordet «Ja til koka! Nei til kokain!» har han gått i bresjen for å få legalisert kokaplanten internasjonalt.

I sitt presidentskap internt i landet har han i stor grad gått bort fra å utrydde kokaen i landet, men har i større grad trappet opp innsatsen mot narkotikasmugling – med rekordhøye kokainbeslag å vise til.

Evo Morales tygger kokablader

President Evo Morales har tidligere dyrket kola-blader og legger ikke skjul på at han også tygger bladene.

Foto: GASTON BRITO / Reuters

Morales har ved en rekke anledninger kalt FNs narkotika-konvensjon for både gammeldags og rasistisk. I forbindelse med et FN-møte i 2009 poppet Morales en håndfull med kokablader i munnen og ba de andre møtedelegatene om å arrestere ham dersom de mente at bladene var et ulovlig stoff.

Urfolkslederen fastholder at tygging av kokablader fortsatt er en levende og sentral tradisjon blant bolivianerne som stammer fra 3000 år f.Kr.

Bolivia har innad i FN-organet foreslått en endring av konvensjonen. Tidligere i år behandlet FN spørsmålet om man skulle fjerne avsnittet som definerer kokablad som narkotika, og som krever å avskaffe bruken av kokablader. Forslaget ble nedstemt.

Flere land mente at en slik endring ville åpne for en legalisering av kokadyrking, noe som igjen ville føre til en større risiko for at kokabladene ville havne i narkotikaproduksjon- og handel.

– På grunn av uvitenhet forveksler man kokablad med kokain, kokabønder med narkotikasmuglere og kokatyggere med narkotikamisbrukere, sa Morales skuffet.

Bolivianske myndigheter sier nå at de igjen vil slutte seg til konvensjonen umiddelbart dersom forbudet mot kokablad-tygging blir fjernet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bolivianske kvinner pakker kolablader

I januar i år demonstrerte bolivianere foran den amerikanske ambassaden i La Paz. Kvinnene på bildet pakket inn og gav bort koka til forbipasserende i protest mot FNs konvensjon som forbyr kokabladene,

Foto: DAVID MERCADO / Reuters

Advarer mot pressmiddel fra Morales

FNs internasjonale kontrollorgan for narkotika, som overvåker gjennomføringen av konvensjonene om narkotikakontroll, uttrykker skuffelse over Bolivias avgjørelse. Kontrollorganet advarer FNs medlemsland om å la seg presse av Evo Morales.

– Det internasjonale samfunnet må ikke godta at regjeringer tar i bruk mekanismer om oppsigelse og re-tiltredelse med forbehold som et ledd i å frigjøre seg plikten til å gjennomføre visse avtalebestemmelser.

– Dette vil undergrave integriteten til det globale kontrollsystemet mot narkotika og alt arbeidet som verdenssamfunnet har lagt ned i å bekjempe narkotika, heter det i en pressemelding på kontrollorganets nettsider.

– Strider imot landets narkoinnsats

Internt i Bolivia er også reaksjonene blandet.

– Det er ikke positivt at vi har forlatt FN-konvensjonen. Mange bolivianere har problemer i dag på grunn av narkotikasmugling, sier opposisjonspolitiker Javier Leigue i den bolivianske kongressen.

Opposisjonen mener at oppsigelsen står i sterk strid med landets innsats for å bekjempe narkotikahandel, men regjeringen fastholder at de vil overholde alle internasjonale forpliktelser om å fortsette å kjempe mot misbruk, smugling og handel.

Korte nyheter

  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • – Ráđđehusa fápmopáhkka dagaha Klondyke-vuoiŋŋa

    Sámedikki presideanta Silje Karine Muotka (NSR) atná unohassan go leat dieđihuvvon nu olu bieggaindustriijaprošeavttat.

    – Ráđđehus lea Muolkkuid elektrifiserenmearrádusa ja fápmopáhkaset bokte dagahan ahte máŋgasii lea šaddan hirbmat Klondyke-vuoigŋa, cuiggoda Muotka.

    Muotka mielas lea dárbu árvvoštallat realismma das go leat nu ollu ođđa prošeavttat mat dieđihuvvojit.

    – Sámi vuoigatvuođalaččaide, sihke boazodollui, dáloniidda, eará guohtonealáhusaide, meahcásteaddjiide ja mearrasámiide čuhcet hui garrasit buot dát proseassat mat dál fertejit čađahuvvot. Dat dagahit garra dáistalemiid ja leat hui ressursagáibideaddjit, váruha Muotka.

    Les på norsk

    Silje Karine Muotka
    Foto: Emma-Marie B. Whittaker / NRK
  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK