Hopp til innhold

– Uenighet om BlackSheeps omdømme

Musikkeksperter er uenige om hvor mye den opprivende rettssaken kan ha skadet markedsverdien for bandnavnet The BlackSheeps.

The BlackSheeps vant

The BlackSheeps sjarmerte hele Norden i 2008. Nå er de i bitter rettssak mot hverandre.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I 2008 sjarmerte de sparkede medlemmene Alexander Touryguin (17) og Viktoria Eriksen (17) sammen med Agnete Johnsen (16) og Emelie Nilsen (18), hele Norden med seieren i Melodi Grand Nordic i Danmark.

Viktoria Eriksen og Alexander Touryguin

Viktoria Eriksen og Alexander Touryguin

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Om fire uker kan Aleksander og Viktoria bli tilkjent retten til bandnavnet The BlackSheeps . Men hvilken markedsverdi har egentlig dette navnet etter den opprivende rettssaken i Indre Finnmark tingrett?

– Etter nyervervede syn på bandets interne styringsforhold og hva bandet innad mener hva som er riktig og rettferdig i verden, så tror jeg verdien er særdeles lav – nær null, svarer saksøkernes advokat Arnor Benjamin Ilstad.

HØR:

Motpartens prosessfullmektig, advokat Kjell Oddvar Heggvoll, svarer slik:

– Da spør du feil person. Det har jeg ingen formening om. Men det er jo noe som heter at ”all reklame er god reklame”.

HØR:

Like sikker er ikke hans klient, bandets gitarist Emelie Nilsen (18):

– Klart rettssaken har skadet omdømmet. Ordet rettssak er jo egentlig negativt ladd, innrømmer Emelie Nilsen overfor VG .

Vurderer navneskifte

Til samme avis forteller BlackSheeps-gitaristen at hun og vokalist Agnete allerede har vært inne på tanken om å bytte bandnavnet.

– Vi har vurdert det, men det har foreløpig ikke vært aktuelt, sier Emelie.

I følge VG er musikkekspertene uenige om hvor stor merkevareverdi BlackSheeps-navnet egentlig har.

Bandnavnet er både fasaden og inngangen til et band og betyr veldig mye, sier NRK musikkjournalist, Asbjørn Slettemark, til VG.

Men foreldrenes og bandmedlemmenes krangling i retten kan ha skadet bandets omdømme, mener han.

Kranglinga vil henge ved bandnavnet, så begge parter bør kanskje tenke på å forlate navnet og starte med blanke ark.

– Kult navn

– BlackSheeps er et kult bandnavn, mener en annen ekspert, Jan Fredrik Karlsen, eier av Playroom.

– Men det er vanskelig å vurdere verdien av merkevaren BlackSheeps. Generelt vil jeg si at dette er noe de burde har ordnet opp i gutte- og jenterommet. De har ikke kommet så langt i karrieren at de har noe i retten å gjøre ennå, sier Karlsen til VG.

– New BlackSheeps

Eier av det samiske musikkselskapet Skádja Studio i Karasjok, Magnus Vuolab, er også noe usikker på om hvor mye BlackSheeps-navnet er ødelagt etter rettssaken.

Magnus Vuolab i kjent stil bak keyboardet sitt.

Magnus Vuolab, eier av Skádja studio i Karasjok

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg tror ikke at bandet har fått dårligere omdømme på grunn av utskifting av to av medlemmene Viktoria og Aleksander. Det er vokalisten Agnete som har vært og fortsatt er frontfiguren, mener Vuolab.

– Men når det er sagt, så er en rettssak sjelden god reklame.

Likevel tror han at det ikke vil være riktig helt å forlate navnet BlackSheeps.

– Med et helt nytt navn kan det bli vanskelig å opparbeide den samme markedsverdien som BlackSheeps tross alt har klart. Jeg ville ha beholdt det gamle navnet, men samtidig gitt det et tilleggsnavn, og kaldt bandet kanskje for New BlackSheeps, foreslår Vuolab.

Krever forbud

Saksøkernes prosessfullmektig Arnor Benjamin Ilstad har i retten lagt ned påstand om at retten til bandnavnet overføres til de sparkede medlemmene.
I tillegg ber han Indre Finnmark tingrett legge ned et midlertidig forbud mot bruk av navnet, inntil det foreligger en rettskraftig dom.

Hovedpersonene selv, Alexander og Viktoria, er selv usikre på hvordan de vil forvalte denne retten, hvis de får medhold i Indre Finnmark tingrett.

– Dette er ikke noe vi har snakket om, sier Alexander og Viktoria.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK