– Samisk styrker selvtilliten til unge

– Globalisering er nok en faktor. I dagens samfunn er det veldig verdifullt å kunne flere språk og spesielt et språk som ikke så mange andre kan. Alle kan engelsk, så det anses ikke som et spesielt språk, selv om det er et svært nødvendig språk.

– Men dersom man snakker et lite språk som samisk, vil man skille seg ut mengden på en positiv måte, sier språkprofessor Sari Pietikäinen ved universitetet i Juväskylä i Finland.

– Dessuten, å snakke samisk er sexy. Vi så det i Irland da det irske språket fikk en oppsving, da ble irsk oppfattet som sexy. Kanskje det skjer også med samene, sier hun med en liten latter.

Trussel innenfra

I majoritetssamfunnet verdsettes kunnskaper om samisk kultur og språk, og på visse samfunnsområder er det regnet som en stor og nødvendig ressurs.

Språkprofessoren tror at man nå kan høste av den innsatsen som har blitt lagt ned i samenes rettighetskamp for eget språk og kultur. Slik løftes også statusen for de samiske språkene innad i det samiske samfunnet og selvbevisstheten øker, sier Pietikäinen.

Det kan det også være behov for. Det er nemlig samene som er den største trusselen for de samiske språkene.

– Sammenlignet med andre minoritetsspråk i Europa så har de samiske språkene svært få brukere. Den største trusselen er at det er få som snakker språket, sier hun.

Minoritetsspråket baskisk snakkes av mer enn 700.000 mennesker i den spansk-franske grenseregionen ved atlanterhavskysten og det keltiske språket walisisk snakkes av mer enn 600.000 mennesker i Wales. Til sammenligning er det i underkant av 300 mennesker som snakker enaresamisk i nord-Finland.

• Les også: Samisk på Unescos truet-liste
• Les også: – Mulig å redde døende språk
• Les også: – Samisk vil dø ut

Imponert over språkinnsats

Sari Pietikäinen har ledet et forskningsteam som har forsket på flerspråklighet og mangfold i Nordkalotten. Hun har hatt et spesielt fokus på det utrydningstruede språket enaresamisk. I den forbindelse var hun invitert som en av hovedforeleserne på verdens største internasjonale konferanse om tospråklighet som avvikles i Oslo denne uken.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I går gav hun en rapport om statusen til samiske språk i Finland. En av de største utfordringene er at det finnes få daglige arenaer der man kan bruke språket, spesielt for de truede språkene skoltesamisk og enaresamisk. Språkprofessoren har likevel sett en innovativ utvikling.

I Enare har man blant annet fått i gang familiehelger der samiske familier kan samles for å snakke og høre samisk. De som ikke kan mer enn noen ord, vil etterhvert lære seg flere og flere ord.

– Lærere, foreldre, barn og unge har blitt veldig kreative i å finne nye naturlige arenaer for språket. Jeg har stor respekt for den innsatsen, og det vil generelt også skape en takknemlighet for andre språk.

Naturlig for samene

Det er godt dokumentert at flerspråklige har flere fordeler enn enspråklige både når det gjelder læring og helse. Nyere forskning viser blant annet at personer som har vokst opp med flere språk, har en større evne til å løse kompliserte oppgaver enn enspråklige, og at flerspråklighet bidrar til kreativitet .

Språkforskere ser at det er en trend i Europa at flere ønsker å bli flerspråklige, og at flere ønsker å leve i et hjem der man snakker flere språk. For samene har det tradisjonelt vært naturlig å beherske flere språk. Noen språk snakker man flytende, mens med andre språk kan man kanskje bare hilsefrasene, sier Pietikäinen.

– Unge samer er nok mer bevisst og opptatt av fordelene som flerspråklighet gir. De reiser mer, både i verden og rundt i Sápmi og opplever selv hvordan de kan kommunisere med hverandre på eget språk tvers over landegrenser.

• Les også: Bekymret for det samiske språket
• Les også: – Halvparten av verdens språk vil dø

Flere språk – ett hjertespråk

Språkforsker Pia Lane ved universitetet i Oslo behersker selv flere språk, og er vokst opp i et flerspråklig hjem i Bugøynes i Finnmark. For henne har de ulike språkene ulik funksjon og ulik plass.

– I forskningssammenheng da jeg møter kollegaer er det engelsk som er det naturlige språket å bruke. For hverdagstalen er det norsk, men når det gjelder følelsesmessige relasjoner er det kvensk som rører meg dypest sett.

– Sånn tror jeg at det er for alle som kan flere språk. Det gjør at vi har noe mer enn de som er så uheldig å vokser opp med bare ett språk, sier Lane.