– Flerspråklighet avler åpenhet

– Begrepene har blitt mer romslige, å være norsk er ikke lenger ensbetydende med at man har norsk som morsmål. Det er godtatt å si at man er både og, at man for eksempel har ett ben i det samiske og ett i det norske, sier språkforsker Pia Lane ved Universitetet i Oslo.

Hun er overbevist om at flerspråklighet har ført til at det norske majoritetssamfunnet er blitt et mer åpent og variert samfunn.

Verdens største språkkonferanse

I dag møter hun 700 av verdens fremste språkforskere på verdens største internasjonale konferanse om tospråklighet, arrangert av Universitetet i Oslo. Forskere fra hele verden samles for å høre om de nyeste forskningsresultatene innen fagfeltet og for å høre de nyeste rapportene om hvordan ulike lands språkpolitikk har virket inn på de ulike landenes minoritetsspråk.

En av hovedforeleserne er finske Sari Pietikäinen. Hun har ledet et forskningsteam som har sett på flerspråklighet og mangfold i Nordkalotten, som er et av konferansens hovedtema over de neste fire dagene.

Språkforsker Pia Lane som er født og oppvokst i Bugøynes i Finnmark i et flerspråklig hjem , og som selv har skrevet doktoravhandling om flerspråklighet blant finsktalende kvener i Varanger, sier at nordkalotten-forskningen er svært spennende.

• Les også: I dag er morsmål på dagsorden

– Spennende handelsperspektiv

Tidligere har majoritetssamfunnet tenkt på nordområdene som noe avsidesliggende der ulike språk har eksistert isolert sett, men forskning viser at det slett ikke er slik, sier Lane.

– De ulike gruppene som har bodd i de områdene har alltid hatt mye kontakt med hverandre og det har vært vanlig at man har kommunisert på alle de ulike språkene; samisk, kvensk, russisk og norsk. Det er rike språklige områder som man også kan se på i et handelsperspektiv.

Skal eksempelvis Norge inngå avtaler eller handle med Russland eller Finland, er man ikke kontakten begrenset til å skje på engelsk, russisk eller finsk.

– Det kan godt hende at man kan bruke et av de samiske språkene i en slik sammenhent. Vi ser at minoritetsspråkene ikke er bundet av landegrenser slik som nasjonalspråkene er, sier språkforskeren.

En annen forskningsgruppe fra Universitetet i Tromsø har forsket på to- og flerspråklighet i de nord-norske bysamfunnene, som Tromsø og Kirkenes.

• Les også: – En stor dag
• Les også: Pengedryss til kvensk språk og kultur

Utsetter Alzheimers

Det er godt dokumentert i forskningen at to- og flerspråklige har flere fordeler enn enspråklige både når det gjelder læring og helse. Forskning fra Canada viser blant annet at det å vokse opp med to eller flere språk kan utsette Alzheimers sykdom med inntil fem år.

Nyere forskning viser også at voksne som har vokst opp med flere språk har en større evne til å løse kompliserte matematiske oppgaver enn enspråklige, og at flerspråklighet bidrar til kreativitet .

• Les også: Hva skal til for å lykkes?
• Les også: – Vanskelig å fremme samiske saker

Flere ønsker å være flerspråklige

– Med dokumenterte forskningsresultater som viser fordeler med å være flerspråklig, så ser vi at det begynner å komme stemmer fra en del europeiske land som sier at de også vil være flerspråklig og at deres barn også skal få lov til å vokse opp med flere språk, sier Pia Lane.

Hun tror at verdenssamfunnet i større og større grad vil få opp øynene for flerspråklighet, noe som igjen vil være med på å heve statusen til minoritetsspråk. Hun unverstreker viktigheten av å arrangere et slikt flerspråklighetsseminar fordi flerspråklighet tross alt gjelder majoriteten.

– Flesteparten av verdens befolkning er flerspråklig. De aller, aller fleste i verden snakker nemlig mer enn to språk daglig, sier Lane.