I denne salen hører du lite samisk

(Medreporter: Johnny Skoglund, SR.se)

Hør reportasje nederst i artikkelen - på samisk.

– Det er et litt dårlig kjennetegn at det er blitt slik – at samisken ikke lenger høres i sametingssalen. De som er samisktalende, bør strebe litt etter å bruke språket. Sametinget bør jo være en samisk språkarena som gir samisken status.

Dette sier samisk språkprofessor Nils Øivind Helander ved Samisk Høgskole i Kautokeino.

Denne uken har Sametinget på norsk side hatt plenumssamling, og mang en representant har tatt turen innom talerstolen med sine respektive saksinnlegg.

Men fra talerstolen er det så og si bare det norske språket som høres. Samisken glimrer med sitt fravær blant Sametingets representanter.

• Les også: – Hvem tar ansvar for det samiske språket?

– Politisk sjargong annerledes enn dagligtalen

Sametingsrepresentant Ann-Mari Thomassen (NSR) fra Skånland sier at årsaken til at hun velger å bruke norsk fra talerstolen, er komplisiteten i det politiske språket til forskjell fra det daglige språket.

– Hvis jeg skal holde innlegg fra Sametingets talerstol på samisk, så må jeg bruke mye tid i forkant på å skrive og forberede innlegget, sier Thomassen.

• Les også: – Det samiske språket er død

Thomassen forteller at hun må ønsker å være helt sikker på at det hun sier fra talerstolen skal bli korrekt.

– Derfor blir det nå slik at jeg foretrekker å snakke norsk i plenum, sier Thomassen.

Keskitalo ber om forståelse: – Jeg er førstespråklig norsktalende

NSR-leder og representant Aili Keskitalo brukte det samiske språket mye under torsdagsplenumet. Men under fredagsplenumet ble det nærmest motsatt. Da brukte hun norsk.

- Samiske velgere må nesten forvente at siden jeg er førstespråklig norsktalende og andrespråklig samisktalende, så blir jeg å bruke språkene om en annen, alt etter som. Slik er nå min språksituasjon, sier Keskitalo til NRK Sápmi.

I plenumssalen har representantene tolketilbud som er tilgjengelig via øreklokker. Men disse bruker ikke Keskitalo, da hun foretrekker å høre innleggene direkte fra de representanter som til enhver tid holder sine innlegg fra talerstolen.

- Er det enklere for deg å snakke norsk fremfor samisk fra parlamentsstolen på Sametinget?

- Jeg bruker ikke øreklokkene, og dermed blir det naturlig for meg å bruke det språket som til enhver tid dominerer talerstolen. Hvis en debatt i plenumssalen pågår på norsk, så påvirker det meg. Det blir da en større utfordring å tenke og resonnere på samisk, når de andre bruker norsk, sier Keskitalo.

Keskitalo håper på forståelse fra publikum siden hun er andrespråklig samisktalende.

– For meg blir det lettere å snakke samisk når jeg er i et samiskspråklig miljø, erkjenner Keskitalo.

Visepresidenten: - Uforståelig at samisktalende snakker norsk fra talerstolen

En som flittig bruker samisk fra Sametingets talerstol, er visepresident Laila Susanne Vars (Árja). Og hun kan ikke forstå hvorfor andre samisktalende ikke bruker samisk i plenumssalen.

– Ja, det virker jo dessverre slik at også de som er samisktalende, snakker norsk fra talerstolen, sier Vars.

Vars medgir at hun ikke vet hvorfor det er slik, men spekulerer i om det kanskje er lettere å snakke norsk "når de andre gjør det".

- Andre sametingsrepresentanter som NRK Sápmi har snakket med, sier at de lar seg påvirke av den som går først opp på talerstolen. Hvis denne representanten igangsetter debatten på norsk, så blir resten påvirket av det. Er det ikke slik for deg?

– Nei. Jeg har lovet ovenfor meg og andre, at jeg skal snakke samisk. Jeg er også bevisst på at det skal være et enkelt og forståelig språk. Jeg synes at de som har vært lenge med i «gamet», som kanskje lenge har vanket i samiske institusjoner, ofte har utviklet et for tungt og komplisert samisk språk, svarer visepresident Vars.

Mer norsk dominans i plenumssalen

Vars er opptatt av at det muntlige samiske språket skal være av dagligdags karakter. Hun sier hun forsøker å forestille seg at hun snakker til sin egen bestemor, for å bevare språkets naturlighet og hverdagslighet.

Hun mener at det er lettere å få folk til å bry seg om politikk, hvis man holder språket på et enkelt og forståelig nivå.

– Syns du det har blitt mer norsk språkdominans i Sametinget enn før?

– Ja, absolutt. Det ser og hører man. Lytter man til arkivopptak fra veteraner som Olav Dikkanen, Ole Henrik Magga og Steinar Pedersen, så var de ganske klare på at de har et samisk språkansvar. De hadde et klart samisk språk. Det savner jeg, den bevisstheten om at man har et språkansvar som folkevalgt, sier Vars.

• Les også: – Bekymret for det samiske språket
  
• Les også: Fortsatt alvorlig for samiske språk

– Forståelig med norsk språkbruk fra de ikke-samisktalende

Professor Nils Øivind Helander presiserer at han ikke retter kritikken mot de sametingsrepresentanter som ikke kan samisk. Det er de samisktalende som må ta ansvar, ifølge han.

–Men hvorfor taper samisken i sametingssalen?

- Ja, det er jo som vi har sett og fått forklart. De samisktalende lar seg påvirke av de norsktalende, sier Helander.

Professor Helander sier han forstår at folk har ulik språkbakgrunn og at dette er med på å avgjøre språkvalget. Men han mener at folkevalgte samisktalende politikere har et særskilt ansvar.

– De må bruke enhver mulighet til å benytte samisk. De har et særskilt ansvar for at samisken skal høres i sametingssalen. Det gir et dårlig bilde av samisken, når de folkevalgte ikke bruker samisk i sametingssalen. Det gir et inntrykk av at samisk duger alle andre steder, men ikke i sametingssalen, mener Helander.

Hør blant andre sametingsrepresentant Ann-Mari Thomassen i denne radioreportasjen (på samisk):