Hopp til innhold

Mánáid-TV med jubileum

I 20 år har samiske barn i Norge hatt et barne-TV-tilbud.

Mánáid-tv Logo

Mánáid-tv-logo

Foto: NRK

Ingir ja Ánte Mánáid-Tv studios

Mánáid-TV-vertene Ingir og Ánte i aksjon i TV-studioet.

Foto: Govven: Kathrine Lihall

Mánáid-TV-jubileet har blitt markert på NRK-huset i Karasjok, blant annet med åpent hus for barn og besøkende.

Barna som tok turen innom jubileumsfeiringen, har blant annet fått prøve seg som "TV-stjerner" i Mánáid-TV-studioet, og fått leke med noen av Mánáid-TV-vertene som de kjenner fra TV-skjermen.

Jubile-markeringen har også blitt viet oppmerksomhet både i TV-nyhetssendingen Ođđasat og i NRK Sápmis radiomagasinprogram Radiosiida.

Hun var en av de første Mánáid-TV-"tantene"

Mangeårig sameradio-profil, Marit Sofie Holmestrand, var en av de første første programlederne i den samiske barne-TV'en . I dag har hun brukt deler av arbeidsdagen til å mimre 20 år tilbake til den gangen NRKs samiske divisjon startet opp med samisk barne-TV.

Marit Sofie Holmestrand

Marit Sofie Holmestrand

Foto: NRK

– I forhold til det samiske språket var det veldig viktig å starte opp med mánáid-TV. Når vi fikk bilder på TV-skjermen fra steder som er kjente for samiske barn, og de kunne se gjenkjennelige plasser i våre nærområder, så opplevde vi at samiske barns selvfølelse løftet seg, forteller Holmestrand.

Holmestrand forteller at hun og kollegene i Mánáid-TV også har fått positive tilbakemeldinger fra det ikke-samiske TV-publikumet gjennom tida.

– "Vi bruker også å se på samisk barne-TV" kunne jeg bli fortalt av norske tv-seere, og dette viser vi har jo hatt seere over hele landet, sier Holmestrand.

Hør radioreportasjen med Holmestrand, og intervju med jubileum-besøkende på NRK-huset i Karasjok (reportasjen er på samisk):

Målsetning er daglige sendinger

NRK Sápmi-sjefen Nils Johan Hætta sier at målsetningen med de samiske barne-tv-sendingene, også har dreid seg om å vise verdenen utenfor det samiske samfunnet, men på en måte som er tilpasset til samiske barn.

Nils Johan Heatta

Nils Johan Hætta

Foto: Kaland, Ole/NRK

– Jeg er sikker på at vi har styrket samiske barns selvfølelse, fordi vi har vist barna en samisk barne-verden, på det samiske språket, og på deres premisser, sier Hætta.

Han forteller videre at NRK Sápmi har som målsetning at Mánáid-TV bør bli et dagligdags tilbud på norsk fjernsyn, innen få år.

Korte nyheter

  • Dáhtošii dutkat manne mánát rittus masse eadnegielas

    Les på norsk.

    Dán vahko lea Stuorradikkis Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta gulaskuddan.

    77 jagi boares Jarl Hellesvik mielas leat maŋŋá soađi skuvlainternáhtat ožžon stuorra oasi sivas go sápmelaččat ja kvenat dáruiduhtto.

    Hellesvik, gii ieš orui internáhtas jagiid bajásšaddamis, mielas berre

    Hellesvik lea orron eanaš mánnávuođajagiid internáhtas, ja su mielas livčče berren eambbo dutkat manin mánát rittus masse sin eadnegiela, sámegiela, go mánát siseatnamis eai massán gielas.

  • Dutket kvenaid ja norggasuopmelaččaid

    Les på norsk.

    UiT dutkit dutkagohtet nuorra kvenaid ja norggasuopmelaččaid dearvvašvuođa. Dutkit leat čoaggigoahtán dieđuid ođđa dutkanprošektii.

    Dan muitala prošeavtta dutki ja poastadoavttir, Soile Hämäläinen.

    Prošeavtta ulbmilin lea ásahit bijuid mat loktejit skuvlla- ja dearvvašvuođabargiid máhttu, nu ahte buorebut sáhttet vuostáiváldet nuorra kvenaid ja norggasápmelaččaid.

  • Kristin (25) kaller seg for «oppdrettssame»

    I sju år har Kristin Tvare stått i Sametingets valgmanntall. Som gjest i podkasten «Gozuid alde» forteller hun åpent at hun er litt usikker på om kan stå der.

    Da hun skrev seg inn som 18-åring krysset hun av «ja» på disse to kriteriene;

    1. Jeg føler meg som same
    2. Jeg har forelder som står/har stått i valgmanntallet

    Kristin gikk i samisk barnehage og var elev ved sameskolen i Tana, og der var hun en naturlig del av det samiske samfunnet. Alle vennene hennes snakket samisk, men hjemme snakket familien norsk.

    Hennes foreldre flyttet sørfra til Tana kommune da Kristin var liten, og selv har hun gransket i slekta si etter samiske aner. De har hun hittil ikke funnet.

    – Jeg lurer på om min nå avdøde far fant noe som jeg ikke har funnet, siden han kunne melde seg inn i samisk valgmanntall, sier Kristin.

    Hun er veldig klar på at hun ikke har løyet da hun meldte seg inn i valgmanntallet. Hun har svart ærlig, sier hun selv. Den samiske identiteten er sterk i henne.

    Kristin liker ikke at media skriver «samene mener at....».

    – Sápmi er så mangfoldig at man ikke kan snakke på vegne av et helt folk, mener hun.

    Plenumsleder i Sametinget, Tom Sottinen, har ansvar for valgmanntallet.

    På spørsmål om en som er skrevet inn i valgmanntallet kan strykes av dem, svarer han at han ikke kjenner til at folk har blitt strøket fra valgmanntallet.

    – Jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller, men i følge Samelovens §2-6, så kan barn av dem som står eller har stått i valgmanntallet kreve seg innført i valgamanntallet, i tillegg til at man oppfatter seg sjøl som same, sier Sottinen.

    Dette er kriteriene som Sametinget følger.

    Plenumslederen oppfordrer folk å kontakte Sametinget hvis de er usikker på om de har gitt riktige opplysninger eller ikke. Den samme oppfordringen gjelder de som vurderer å melde seg inn.

    Kristin Tvare på sin side oppfordrer folk til å være ærlige når de melder seg inn i samisk valgmanntall.

    – Man bør være ærlig, og samtidig tenke over hva som føles riktig for en sjøl, sier Kristin.