Hopp til innhold

– Stortinget skuffer urfolk

Statlig eide bedrifter burde fått tydeligere krav til hvordan de skal opptre i urfolks områder, mener flere norske organisasjoner.

Stortinget

Stortingets næringskomite har nylig avgitt sin innstilling om Stortingsmelding nr 13 , "Aktivt eierskap - norsk statlig eierskap i en global økonomi". Meldingen er å regne som en rettesnor for norske statlige bedrifter i forbindelse med oppdrag og prosjekter i utlandet.

Komiteen fikk innspill fra flere norske organisasjoner om at regjeringen i retningslinjene til selskapenes virksomhet i utlandet bør be om at ILO konvensjonen nr.169 om urfolks rettigheter legges til grunn for virksomheten. På denne måten ville urfolk sikres rett til konsultasjoner, påpekte organisasjonene. Dette forslaget fikk ikke gehør i næringskomiteen.

Få krav

Leder i Foreningen for internasjonale vannstudier ( FIVAS ), Andrew Preston, er skuffet over Næringskomiteens innstilling.

I innstillingen er det mye forventninger og ikke så mange krav, verken til statens eierskapsforvaltning eller til selskapene, sier Preston.

– Spesielt når FNs rasediskriimineringskomite senest i mars 2011 uttalte at Norge burde stramme inn regelverket på selskapenes virksomhet i utlandet, så er det ekstra merkelig at hverken Stortinget eller Regjeringen er villig til å gjøre noe mer spesifikt i forhold til urfolk, sier han.

Han har inntrykk av at mange norske selskaper er interessert i å få tydelige kjøreregler for hvordan de skal håndtere urfolksinteresser i forbindelse med utbygginger.

Flere konflikter

Mapuche protest mot kraftutbygging

Mapuche-folket i Chile protesterer mot vannkraftutbygging på deres tradisjonelle landområder.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Også utviklingspolitisk leder i Norsk Folkehjelp, Beate Thoresen, mener det hadde vært en stor fordel for alle parter at selskapene hadde lagt ILO konvensjon nr 169 til grunn i sin virksomhet i urfolksområder.

En del norske selskaper har allerede opplevd at utbyggingsprosjekter blir forsinket eller ikke kan gjennomføres fordi dialogen med urfolk ikke lykkes. Det nyeste eksempelet er jo at SN Power måtte skrinlegge sine planer om vannkraftutbygging på mapuchenes landområder i Chile, påpeker hun.

Thoresen tror at det vil bli flere konflikter mellom urfolk og norske bedrifter fordi de ikke har fått et regelverk som er godt nok for deres virksomhet blant urfolk.

– Vi hadde håpet at det skulle bli en større tydelighet rundt kravet om at det skal være konsultasjoner med urfolk FØR investeringer finner sted og at Staten som eier gir det signalet veldig tydelig til selskapene.

– Når slike konsultasjoner ikke finner sted og det er uenighet om for eksempel vannkraftutbygging, så får man konfliket og det blir ofte langvarig dragkamp rundt prosjektene , sier Thoresen.

– Samme standard som i Norge

Sametingspresident Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli

Foto: Thor Thrane / NRK

Også Sametinget hadde fremmet innspill til denne stortingsmeldingen, der de poengterte at det er viktig å følge samme standard overfor i urfolk i utlandet som gjelder for samer i Norge. Sametingspresident Egil Olli er skuffet over at selskapene nå ikke får konkrete krav om å følge ILO konvensjon nr.169 i sin virksomhet i utlandet.

Norge har jo ratifisert ILO konvensjonen om urfolks rettigheter, og dermed burde man jo kunne forvente at samme standard vil gjelde når statlige bedrifter operere på urfolksterritorier i verden, sier Olli.

– Høy etisk standard

Næringskomiteens saksordfører, Harald T.Nesvik. (Frp) mener de i stortingsmeldingen har sikret at statlige selskaper setter seg høye etiske mål i forbindelse med sine oppdrag i utlandet. Han mener det ville være feil å påtvinge norske statlige selskaper strengere etiske regler enn hva andre selskaper har.

– I meldingen pålegges selskapene å følge menneskerettigheter og det kommer klare oppfordringer om at de skal ha høy etisk standard i sin virksomhet i utlandet .

– Dermed mener vi at det også er nok til å sikre at de lykkes i områder der det bor urfolk i verden, sier Nesvik

Stortinget behandler meldingen om statlig eierskap 9.juni.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK