Hopp til innhold

– Urfolk må stå sammen

Den nye UNPFII-lederen vil jobbe for å løfte frem urfolkskvinner og ungdom.

Mirna Kay Cunningham

Mirna Kay Cunningham leder FNs permanente forum som skal jobbe for mer enn 370 millioner urfolk.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Man kan ikke forvente en framgang eller utvikling i rettighetssaker dersom våre egne menn og kvinner ikke engang har de samme rettighetene. Derfor er likestilling et viktig tema, og jeg vil personlig ha et sterkt fokus på både urfolkskvinner og urfolksungdom, sier Mirna Kay Cunningham.

Mandag denne uken tok hun over som ordstyrer for urfolksforumet etter Carlos Mamani fra Bolivia. Victoria Tauli Corpuz fra Filippinene styrte forumet i flere år . Det at det er enda en kvinne som nå sitter i førerstolen, synes den ferske lederen er bra.

– Urfolk sier ofte at kvinnen er den som bevarer og fører videre tradisjonell kunnskap. Utnevnelsen av nok en kvinne viser at det ikke bare er tilfelle i våre lokalsamfunn, men også på et høyere nivå, sier hun.

Urfolkserklæring i fokus

Mirna Kay Cunningham

Miskitokvinnen Mirna Kay Cunningham.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Vi møter kvinnen med de milde øynene på FNs hovedkvarter i New York. Fra nå av skal hun jobbe for verdens mer enn 370 millioner urfolk som leder av FNs permanente forum for urfolkssaker. Forumet som har eksistert i ti år, vil i fremtiden fokusere på problemstillinger knyttet til utvikling.

– Det er i seg selv en stor utfordring da verdens urfolk er såpass forskjellige. De bor på ulike steder i verden med ulike økosystemer, ulik sosial status og politikk. Det er mange utfordringer å ta tak i, og det gjør min rolle svært utfordrende, sier Cunningham.

Hovedfokuset for forumet vil likevel fortsatt være å utøve press mot myndigheter og maktpersoner, både internt i enkeltland og internasjonalt. Den største jobben er å få flere land til å implementere eller realisere FNs erklæring om urfolksrettigheter.

– Langsom prosess

– Så lenge regjeringer og stater ikke respekterer urfolks menneskerettigheter, vil ikke vi se den utviklingen som vi ønsker. Vi må derfor synliggjøre urfolks rettigheter ved alle anledninger og på alle fora, sier Mirna Kay Cunningham.

Hun sier at det største problemet i dag er det store gapet mellom anerkjennelsen av urfolks rettigheter og selve realiseringen av de rettighetene. Selv om stadig flere stater lytter til urfolk og gjennomfører ulike tiltak, er det en prosess som tar tid.

– Vi ser at det ikke alltid er like lett å omsette ord til handling. Vi må derfor få statene til å lytte enda mer - og handle raskere, sier Cunningham.

FN-erklæringen er en menneskerettighetserklæring som støtter urfolks rettigheter med hensyn til selvstyre, jord og ressurser, kultur, språk, arbeidsmuligheter, helse og utdannelse.

Opptatt av ungdom

Den nye lederen er svært beæret over oppdraget og tar jobben på alvor. Spesielt er hun opptatt av fremtiden og er glad for at det er nettopp innen FN-systemet urfolk har sin arena.

– Dette forumet gir oss en strålende mulighet til å styrke samarbeidet på tvers av generasjoner. Det gir også unge mennesker muligheten til å lære seg og delta i prosessene som skjer her slik at de en dag kan ta over kampen for urfolks rettigheter, sier lederen.

Permanent forum 2011

Det er mange som har forventninger til den nye lederen.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Store forventninger

Mirna Kay Cunningham vokste opp i en liten landsby på grensa mellom Honduras og Niqaragua. Hun er miskito-indianer og kjenner tydelig at urfolkssamfunnene stiller krav til henne som leder.

– Det er store forventninger til urfolksledere i den forstand at man ønsker eller behøver endringer. Jeg har imidlertid støtten i ryggen og jeg er sikker på at dersom vi klarer å forene oss, så vil man klare å gjennomrføre endringer.

Mirna Kay Cunningham er ingen lettvekter i internasjonal sammenheng. Hun har tidligere vært guvernør i Nicaraguas og hun er tidligere generalsekretær i Det interamerikanske urfolksinstituttet. Hun har en mastergrad i offentlig helse og fikk et æresdoktorat fra det nasjonale universitetet i Mexico i 2009.

– Min visjon er et verdenssamfunn som virkelig anerkjenner og respekterer tradisjonsrik kunnskap, kapasiteten og potensialet som ligger hos urfolkene, sier Cunningham til nrk.no/sapmi.

Korte nyheter

  • Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

    Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

    Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

    Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

    Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

    Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
    Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi