Blendende lys

– Er du same? Flott, jeg liker samer. Kan du sende meg sameloven på engelsk? La meg gi deg mitt visittkort.

Raphael Thangmawia, leder for organisasjonen Zoro i India, retter på sin tradisjonelle folkedrakt og trenger ikke muntlig å tilkjennegi seg.

Journalisten i jakke måtte han spørre for å få vite opphavet.

– Vi hadde vår grunnlov, 194 konger, det eldste kongedømmet i verden. Hva har vi nå?

Thangmawia venter ikke på svar. Innlegget fra panelet har startet.

• Les også: Kampen om vannet

Det er en grå maidag i Turtle Bay-nabolaget.

I konferansesalen i FN-bygningen vis a vis Trump Tower er antrekkene mer fargerike enn vanlig.

Todadaho Sid Hill, høvding i Onondaga-stammen i New York, har åpnet det årlige store FN-arrangementet for urfolk i generalforsamlingssalen med generalsekretær Ban Ki-Moon tilstede.

– Jeg vil be verden innstendig om å høre, sier Ki-Moon.

I det som engang skal ha vært en indiansk øy, Manhattan, ønskes New York-stammens velsignelse velkommen når urfolks spørsmål skal på dagsorden for fem hundre delegater.

Mannahatta – øya med bakkene, skal ha blitt solgt til nederlendere i 1626 for 24 dollar, av lenape-indianere som den gang holdt til her.

– Det er forferdelig at det bare er to uker i året at denne byen i hvert fall litt preges av urfolk, sier Linda Fletcher fra Harlem, og rister på hodet.

Hun sier hun er adlet av ewe-folket i Ghana og tar del i FN-arrangementet i Midtown hvert år.

• Les også: – Urfolk må stå sammen

Delegater fra fjell og vidde, jungel og sjø har kommet til USAs østkyst. For regjeringer og menneskerettighetsorganisasjoner er dette «business as usual». For andre er dette kanskje første gang utenfor fødestedet.

I fjor uttalte president Barack Obama at USA vil vedta FNs erklæring om urfolks rettigheter. Alt er likevel ikke rosenrødt for landets urfolk.

Margo Tamez, en lipan-apache-indianer som har skrevet brev til president Barack Obama etter at navnet til en apacheindianer ble brukt som kodenavn i bin Laden-aksjonen, setter pris på FN-møtet.

– Systemet er sakte, men jeg elsker å bygge sosiale nettverk her. Det er det som gir håp og noe som vi kan gi tilbake til våre folk, sier Tamez.

Deepwater Evelyn Lherisson mener situasjonen for USAs urfolk er vanskelig. Den pensjonerte indianske juristen ønsker å gi ut en bok som tar for seg de lovmessige sidene rundt manglende medbestemmelse for indianere.

Å finne en utgiver i USA er derimot vanskelig, sier hun.

– Presidenten vet ingenting om urfolk her i landet selv om han gikk på Harvard. Egentlig skal ikke vårt land eksportere olje uten å spørre oss om lov. Hva skal vi med en verdensdomstol når de tillater USA å gjøre dette?

I 2011 deltar mange fra USAs nærmere 600 indianerstammer på FNs permanente forum for urfolk. Men også samene dominerer.

Den første sametingspresidenten, Ole Henrik Magga, var også første leder av FNs forum for urfolkssaker.

– Samene er få, men har klart å få til et grunnlag for dem selv. Mens vi er et tapt folk. Samene er en rollemodell i urfolkssammenheng, og de har vært gode på FNs mekanismer, sier Mark Holden, menneskerettighetsadvokat fra Australia.

Han sier han tilhører et opprinnelig folk, selv om man ikke kan se det.

• Se også: Verden - NRK Nyheter

– Jeg vil fortelle om det når jeg kommer hjem. Samene har gjort så mye på så kort tid.

Professor i historie ved Universitetet i Tromsø, Henry Mindre, får et skriv i hånden av Sametingets byråkrati mens han tripper rundt i konferansesalen.

Minde mener forumet i sitt tiende år er viktigere enn noen sinne.

– Hele FN-systemet er i dag på en måte skrudd etter denne konferansen.
Rapporten på femti sider som skrives etter møtet fører til at man må stå mer på prøve, sier Minde.

– Hver for seg ville kanskje ikke de små gruppene få sin sak fram.

Minde er usikker på om samene har oppnådd mye, og nevner uenigheten rundt regjeringens forslag om ny fiskeressurslov for Finnmark som eksempel på at graden av suksess kan diskuteres.

• Les også: Ber regjeringen trekke fiskeforslag

– Jeg er glad for at det finnes en stemme. Før fantes det ingen, sier Roberto Mukaro Borrero, boriken taino fra Puerto Rico og programkoordinator i American Museum of Natural History i New York.

I kveld er han konferansier når urfolk skal feires i FN-lobbyen.

– New York var hjemmet til urfolk, og i dag er den opprinnelige befolkningen redusert. Men samtidig strømmer det på med urfolk fra hele verden som vil bosette seg her og gjøre New York til deres hjem.

Mens de andre tre landene har hvert sitt samiske parlament, er Valentina Sovkina leder av det som beskrives som et forsøk på å få stablet på bena et sameting i Russland.

I kaffeen i kjelleren spiser Sovkina terte med jordbær og kiwi, matchende hennes selvsydde kofte fra Lovozero i nærheten av Murmansk i Nord-Russland.

Men det er ikke antrekket som viser hvem du er, sier hun:

– Jeg kan se det på deg om du tilhører et urfolk. Jeg kan se det på ansiktet, at det strømmer ut et slags lys.