Hopp til innhold

Tar opp FNs urfolksdeklarasjon

Den nasjonale lederen for Assembly of First Nations (AFN) tar i dag opp spørsmålet hvordan Canada og andre land i verden har implementert FNs deklarasjon for urfolks rettigheter.

Shawn Atleo

Den nasjonale lederen for Assembly of First Nations Shawn Atleo.

Foto: CHRIS WATTIE / Reuters

Shawn Atleo, den nasjonale lederen i canadas største urfolksorganisasjon deltar i dagens møte i FNs permanente forum for urfolkssaker i New York.

På ettermiddagssesjonen vil forumet fokusere på implementeringen av FNs deklarasjon for urfolks rettigheter .

– Samarbeid er stikkordet

Atleo har klar formening om hva den gjenvalgte regjeringen i Canada etter hans mening burde gjøre nå.

– Canada har nylig valgt en ny majoritetsregjering . Fireårsmandatet skaper en mulighet til å samarbeide om en klar plan for å implementere prinsippene i FNs deklarasjon for urfolks rettigheter i det nasjonale lovverket, sier Atleo til AFNs nettside (ekstern lenke).

Atleo mener at nettopp samarbeid er stikkordet.

– FN-deklarasjonen legger opp til å samarbeid og til respekt for å ta vare på tradisjonelle urfolks rettigheter og traktater. Dette vil gi urfolkene (First Nations) muligheten til å nå sitt fulle potensial og bygge et sterkere Canada for alle. Vi forventer fullt og helt at regjeringen vil arbeide sammen med oss for å gjøre Canadas planer om til virkelighet, sier Atleo.

12. november 2010 gikk Canada med på å ratifisere FN-deklarasjonen . Den tiende sesjonen i FNs permanente forum for urfolkssaker holdes i FN-hovedkvarteret i New York.

Korte nyheter

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.

  • Trekker drikkevanns-protest

    De planlagte vindturbinene som kunne true drikkevannet i Berlevåg, skal flyttes.

    Det har Varanger Kraft Hydrogen besluttet.

    I fjor sa Mattilsynet nei til å utvide vindkraftanlegget på Raggovidda. Grunnen var at et eventuelt utslipp av kjemikalier ville havne i drikkevannet.

    Men en flytting av fire turbiner var alt som skulle til. Nå har Mattilsynet trukket tilbake sin innsigelse.