– Fiskeretten kan føre til økt rekruttering

– Ingenting endres, mener leder i Øst-Finnmark Kystfiskarlag, Arne Pedersen.

Da avtalen ble presentert i Nesseby på mandag, hadde mange fiskere møtt opp. Mange karakteriserte dagen som en "skjebnedag" for sjøsamer og fjordfiskerne. Derfor ventet de med spenning på resultatet.

Men ikke alle fiskere gadd å ta turen til Varangerbotn hvor konsultasjonene foregikk.

Jan Larsen fra Vestertana hadde på forhånd ingen store forventninger , og fryktet for at Kystfiskeutvalgets forslag ville bli sauset til et spørsmål om forvaltning og en ekstrakvote på 3000 tonn til båter under 11 meter.

– Ja, hva var det jeg sa! sier Jan Larsen nå. Og legger til:

– Alt blir som før. Ingenting endres. Fjordbefolkningen og sjøsamer er blitt holdt for narr.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Heller ikke lederen i Øst-Finnmark kystfiskarlag, Arne Pedersen fra Vestre Jakobselv, er særlig fornøyd.

– Riktig nok får vi et bedre kvotegrunnlag. Utenom det så betyr avtalen stort sett ingenting, svarer Pedersen.

– Skritt i riktig retning

Men samtidig innrømmer han at avtalen også har noen positive sider. Da tenker han på forslaget om å lovfeste fiskeretten for fjordbefolkningen med båter under 11 meter i den nordligste landsdelen.

– Det kan man si er et skritt i riktig retning.

Også forslaget om å utestenge de største båtene, fartøy over 15 meter, fra fjordene innenfor fjordlinjen, mener Pedersen er positivt.

– Ingen garantier

Men når regjeringen samtidig avviser at fjordbefolkningen ikke har historiske fiskerettigheter, så synes han at avtalen er blitt noe stusslig.

– Vi har derfor ingen garantier for hva som kan skje i fremtiden. Den lovfestede fiskeretten kan når som helst trekkes tilbake når ikke de historiske rettighetene er anerkjent, mener Pedersen.

Fiskeretten skal knyttes til Havressursloven. Derfor blir det ingen kystfiskelov slik Kystfiskeutvalget hadde gått inn for.

Det blir heller ingen regionalforvaltning og anerkjennelse av folkerettslige forpliktelser.

– På dette punktet er vi (les: Sametinget og regjeringen) enige om at vi er uenige, sa fiskeriministeren på pressekonferansen i Varangerbotn.

Arne Pedersen reagerer kraftig på dette.

– Det holder ikke bare å konstatere at det her er ulike oppfatninger. Men ingen jurister eller historikere ville ha sagt at det er i strid med folkerettslige forpliktelser om regjeringen hadde godkjent de historiske rettighetene.

• LES OGSÅ: Smith: – Jeg er meget skuffet

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen nekter å svare på hvem hun har brukt som rådgiver på dette punktet.

– Jeg har sagt nok om dette. Og selv er jeg ingen jurist.

Men det er ingen hemmelighet at regjeringensadvokaten har reist tvil om det juridiske grunnlaget for Kystfiskeutvalgets forslag .

– I strid med regjeringserklæringen

Arne Pedersen mener at regjeringen har opptrådt i strid med Soria-Moria erklæringen.

– Her ble det lovet at regjeringen skulle arbeide videre med Kystfiskeutvalgets forslag. Dette løftet er ikke blitt holdt. Tvert imot, så har de reversert innstillingen.

Arne Pedersen som i hele sitt voksne liv har vært aktivt medlem i Arbeidepartiet, mener at regjeringen på dett punktet har opptrådt i strid med partiets program.

– Positiv avtale

Men ikke alle fiskere er like negativt til avtalen som Sametinget og regjeringen har gjort.

– Jeg synes det var helt greit at Sametinget letta litt på kravet om anerkjennelse av de historiske rettighetene, og heller kom til enighet, svarer lederen i Nesseby fiskarlag, Edgar Olsen.

Han synes at resultatet fra forhandlingene er positivt.

– Hvis dette blir vedtatt i Stortinget, så tror jeg det vil stimulere til økt rekruttering til fiskerinæringen.

Tror på bedre tider

Med en lovfestet fiskerett og gratis kvoter til de minste båtene, så tror han at det på sikt blir lettere å bli fisker.

– Når man slipper å kjøpe kvoter, så kan man heller bruke pengene på en ordentlig båt, sier Olsen.

En kvote for en ti-meters båt tilsvarer cirka halv million kroner.

Også fiskeriministeren Lisbeth Berg-Hansen er fornøyd med avtalen. Men hun tør ikke gi noen garantier for at den blir vedtatt på Stortinget.

– Som statsråd så foregriper jeg aldri Stortingets behandling. Men jeg håper jo at avtalen er et viktig utgangpunkt for gode diskusjoner.

Hun tør heller ikke gi noen garantier for når saka vil bli behandlet på Stortinget.

– Min jobb er å legge frem saka så fort som mulig, men innenfor forsvarlige tidsrammer, svarer statsråd Lisbeth Berg-Hansen.