Hopp til innhold

Ja til lovfestet fiskerett

– En milepæl er oppnådd, sa sametingspresident Egil Olli rett etter at Sametinget og regjeringen på overtid langt på vei ble enige om en lovfestet fiskerett for fjord- og kystbefolkningen i den nordligste landsdelen.

Sametingspresident Egil Olli og fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen

BETENKT: – Milepæl, sa Olli. Men kroppsspråket var ikke like entusiastisk.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Men smilet satt langt unna. Det er fortsatt uenighet om befolkningen i de sjøsamiske områder har "historiske rettigheter".

– På dette punktet er vi enige om at vi er uenige, sa fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen på pressekonferansen rett etter konsultasjonene i Nesseby.

På forhånd hadde Olli tilkjennegitt at Sametinget vanskelig kan kompromisse bort kravet om "historiske rettigheter" i lovteksten.

– Vi hadde selvsagt sett at resultatet hadde blitt enda bedre enn det vi oppnådde, fremholdt Egil Olli.

Fra pressekonferansen i Nesseby

F.v: Marianne Balto, Aili Keskitalo, Laila Susanne Vars, Egil Olli og Lisbeth Berg-Hansen.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Sametinget og regjeringen har en ulik forståelse om hvor langt de folkerettslige forpliktelser strekker seg i fiskerispørsmål.

– Denne uenigheten vil bli synliggjort i dokumentet som regjeringen legger frem for Stortinget, lovet fiskeriministeren.

– Det aller viktigste for meg er å gi et innhold med tiltak som gir samer og folk i kystområdene mulighet til å få inntekt som gjør at de ivaretar samisk kultur og språk, sa fiskeriministeren.

Utvidet virkeområde

Forslagene til tiltak er i hovedsak at det lovfestes en rett til å fiske torsk, hyse og sei med konvensjonelle redskap i åpen gruppe.

Publikum ventet spent på resultatet

STOR INTERESSE: Publikum ventet spent på resultatet fra konsultasjonsmøtet mellom Sametinget og fiskeriministeren.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Dette gjelder for alle som bor i Finnmark, Nord-Troms og øvrige kommuner i Troms og Nordland som er omfattet av virkeområdet til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning. Unntaket er deler av Tromsø kommune.

Denne delen av enigheten innebærer at virkeområdet blir utvidet i forhold til det hva Kystfiskeutvalget hadde foreslått. Utvalget hadde gått inn for en lovbeskyttet fiskerett kun i Finnmark og Nord-Troms.

Sametingets og regjeringens forutsetning om lovfestet fiskerett, innebærer at man har et merkeregistrert fartøy under 11 meter og er registrert i fiskermanntallet.

Samisk bruk skal vedlegges

Havressursloven får videre en ny bestemmelse om at det skal legges vekt på samisk bruk og dens betydning for samiske lokalsamfunn ved tildeling av kvoter.
Det er først og fremst denne delen av teksten som sametingspresidenten kaller for en milepæl.

– Og jeg er sikker på at virkemidlene som vi nå er blitte enige om, vil sikre fremtiden for lokalbefolkningen i virkeområdet, sa Olli.

Det settes av en tilleggskvote på 3000 tonn til åpen gruppe i virkeområdet.

Uenighet om myndighet

Videre er det foreslått å opprette en fjordfiskenemnd for Finnmark, Troms og Nordland som vil kunne bli en viktig rådgiver for nasjonale myndigheter.

Men Sametinget og regjeringen er uenige om hvilken myndighet dette organet skal ha.

Olli mener at nemnda skal ha bestemmende myndighet, blant annet til å vedta fartøy- og redskapsreguleringer i virkeområdet. Regjeringen har vært skeptisk og vil ikke gi mer enn rådgivende myndighet til nyskapningen.

Men på dagens møte ble partene enige om at det skal med en rammeavtale mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Sametinget om konsultasjoner.

– Fjordfiskenemndas arbeidsområder, samt hvilken betydning uttalelser fra nemnda skal ha, vil bli vurdert i dette arbeidet, forklarte fiskeriministeren.

Store båter kastes ut

For å legge til rette for at fiskere får utnyttet lokale ressurser er det foreslått å innføre et forbud mot fiske innenfor fjordlinjene for fartøy over 15 meter, men med muligheter for å gjøre unntak.

Også her har det vært en dragkamp, og Sametinget har måttet fire sitt krav at fartøysgrenen ikke må overstige 13 meter.

Rett til fiskeplasser

Til sist er det foreslått at krav om anerkjennelse av rett til fiskeplasser som i dag kan framsettes for domstolene, nå skal kunne framsettes for Finnmarkskommisjonen.

Om dette er aktuelt for områdene utenfor Finnmark vil måtte vurderes i forbindelse med oppfølgingen av Samerettsutvalget II.

Sluttbehandles i Stortinget

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen håper på at Stortinget vil kunne behandle lovforslaget i inneværende periode. Men hun ønsker ikke å sette noen tidsfrist.

– Regjeringa vil fram saken for Stortinget når Sametinget har fullført sin behandling av saken.

Korte nyheter

  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad
  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari girjás poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK