Men smilet satt langt unna.
– På dette punktet er vi enige om at vi er uenige, sa fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen på pressekonferansen rett etter konsultasjonene i Nesseby.
På forhånd hadde Olli tilkjennegitt at Sametinget vanskelig kan kompromisse bort kravet om "historiske rettigheter" i lovteksten.
– Vi hadde selvsagt sett at resultatet hadde blitt enda bedre enn det vi oppnådde, fremholdt Egil Olli.
Sametinget og regjeringen har en ulik forståelse om hvor langt de folkerettslige forpliktelser strekker seg i fiskerispørsmål.
– Denne uenigheten vil bli synliggjort i dokumentet som regjeringen legger frem for Stortinget, lovet fiskeriministeren.
– Det aller viktigste for meg er å gi et innhold med tiltak som gir samer og folk i kystområdene mulighet til å få inntekt som gjør at de ivaretar samisk kultur og språk, sa fiskeriministeren.
Utvidet virkeområde
Forslagene til tiltak er i hovedsak at det lovfestes en rett til å fiske torsk, hyse og sei med konvensjonelle redskap i åpen gruppe.
Dette gjelder for alle som bor i Finnmark, Nord-Troms og øvrige kommuner i Troms og Nordland som er omfattet av virkeområdet til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning. Unntaket er deler av Tromsø kommune.
Denne delen av enigheten innebærer at virkeområdet blir utvidet i forhold til det hva Kystfiskeutvalget hadde foreslått. Utvalget hadde gått inn for en lovbeskyttet fiskerett kun i Finnmark og Nord-Troms.
Sametingets og regjeringens forutsetning om lovfestet fiskerett, innebærer at man har et merkeregistrert fartøy under 11 meter og er registrert i fiskermanntallet.
Samisk bruk skal vedlegges
Havressursloven får videre en ny bestemmelse om at det skal legges vekt på samisk bruk og dens betydning for samiske lokalsamfunn ved tildeling av kvoter.
Det er først og fremst denne delen av teksten som sametingspresidenten kaller for en milepæl.
– Og jeg er sikker på at virkemidlene som vi nå er blitte enige om, vil sikre fremtiden for lokalbefolkningen i virkeområdet, sa Olli.
Det settes av en tilleggskvote på 3000 tonn til åpen gruppe i virkeområdet.
Uenighet om myndighet
Videre er det foreslått å opprette en fjordfiskenemnd for Finnmark, Troms og Nordland som vil kunne bli en viktig rådgiver for nasjonale myndigheter.
Men Sametinget og regjeringen er uenige om hvilken myndighet dette organet skal ha.
Olli mener at nemnda skal ha bestemmende myndighet, blant annet til å vedta fartøy- og redskapsreguleringer i virkeområdet. Regjeringen har vært skeptisk og vil ikke gi mer enn rådgivende myndighet til nyskapningen.
Men på dagens møte ble partene enige om at det skal med en rammeavtale mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Sametinget om konsultasjoner.
– Fjordfiskenemndas arbeidsområder, samt hvilken betydning uttalelser fra nemnda skal ha, vil bli vurdert i dette arbeidet, forklarte fiskeriministeren.
Store båter kastes ut
For å legge til rette for at fiskere får utnyttet lokale ressurser er det foreslått å innføre et forbud mot fiske innenfor fjordlinjene for fartøy over 15 meter, men med muligheter for å gjøre unntak.
Også her har det vært en dragkamp, og Sametinget har måttet fire sitt krav at fartøysgrenen ikke må overstige 13 meter.
Rett til fiskeplasser
Til sist er det foreslått at krav om anerkjennelse av rett til fiskeplasser som i dag kan framsettes for domstolene, nå skal kunne framsettes for Finnmarkskommisjonen.
Om dette er aktuelt for områdene utenfor Finnmark vil måtte vurderes i forbindelse med oppfølgingen av Samerettsutvalget II.
Sluttbehandles i Stortinget
Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen håper på at Stortinget vil kunne behandle lovforslaget i inneværende periode. Men hun ønsker ikke å sette noen tidsfrist.
– Regjeringa vil fram saken for Stortinget når Sametinget har fullført sin behandling av saken.