Hopp til innhold

– Mener Brekk at Norge ikke finnes?

– Vi har vår fulle rett til bruke Lenvikhalvøya som beiteland, vi har vært her siden 1500- tallet, sier Per-Gustav Labba.

Per-Gustav Labba

– Vi har betalt for beite allerede i mars i år, vi følger bare loven, sier Per-Gustav Labba.

Tidligere denne uken gikk alarmen etter at Saarivuoma sameby har tatt i bruk Lenvikhalvøya som beiteområde.

Ordfører i Lenvik, Martin Ness, sendt følgende kraftsalve mot de svenske samene:

– Det viser at familien har frekkhetens nådegaver.

Brekk reagerer

Lars Peder Brekk (Sp)

Lars Peder Brekk henviser til loven av 1972.

Foto: Thomassen, Christian, Christian Thomassen / SCANPIX

Landbruks- og matdepartementet kom raskt på banen, og skrev følgende på regjeringens hjemmeside:

– Lenvikhalvøya er ikke definert som reinbeiteområde, og det skal derfor ikke være rein her, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Brekk henviser til at det i henhold til lov av 9. juni 1972 og tilhørende forskrifter kan svensk reindrift i Norge bare foregå til de tider og i de områder som bestemmelsene her fastsetter.

Lenvikhalvøya er ikke et område som omfattes av disse reglene.

– Vi betalte allerede i mars

Reineier Per-Gustav Labba i Saarivuoma sameby, tar det hele med knusende ro. Han mener de har sin fulle rett til å beite på Lenvikhalvøya, gjennom Lappekodisillen :

– Gjennom Lappekodisillien har vi rett til å beite på Lenvik-halvøya, gjennom hevd og uminnelige tiders bruk.

– Vi har allerede i mars måned betalt for å være her, etter Lappekodisillens krav til betaling. Så vi følger bare loven.

– Har vært her siden 1500-tallet

Per-Gustav Labba sier Lenvikhalvøya har vært en del av samebyens beiteområde i flere hundre år:

– Vi har brukt området som beitemark i mer enn ti generasjoner, og vi har vært her så lenge noen kan minnes. Vi har papirer helt tilbake til 1500-tallet, som bevitner at vi brukte dette området som beitemark allerede den gangen.

Reinbeitekonvensjonen fra 1972 opphørte å gjelde i 2005, og det har siden den gang pågått forhandlinger mellom Norge og Sverige om en ny konvensjon om grenseoverskridende reindrift.

– Loven fra 1972 gjelder ikke

Norge og Sverige er fortsatt ikke enige om en ny konvensjon. Labba mener derfor at landbruksministeren ikke kan jage dem vekk med loven i hånden:

– Det har vært mange konvensjoner gjennom tidene. Akkurat nå er det ingen konvensjon, og da gjelder Lappekodisillen. Gjennom nettopp Lappekodisillen, har vi lov til å flytte våre rein til Lenvik-halvøya.

– Lars Peder Brekk kan ikke henvise til loven av 1972, da den loven ikke lenger gjelder, sier den svenske reineieren.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Svenske reindriftssamer nekter å forlate Norge

– Om Brekk vil ha oss vekk fra Lenvikhalvøya, må han ta det til domstolen, sier de svenske reineierne. (Arkivfoto)

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Finnes ikke Norge?

Den svenske riksdagen har ikke villet skrive under på forslaget til den nye reinbeitekonvensjonen, da de mener den er i strid med Europakonvensjonens menneskerettigheter.

Labba sier at Norge og Lars Peder Brekk derfor må forholde seg til grensetraktaten og Lappekodisillen fra 1751:

– Hvis norges landbruksminister mener at det ikke finnes noen grensetraktat, mener Brekk da at Norge ikke finnes?

– Jeg mener at Norge finnes, og det gjør også Lappekodisillen, sier Per-Gustav Labba til NRK.

– Det er ikke beiteområde

Ante Bals

Reindriftsagronom Ante Bals har kalt inn til hastemøte.

Foto: NRK

Reindriftsagronom Ante Bals sier at Lenvikhalvøya ligger utenfor Saarivuoma samebys beiteområde, og at området er fredet for reindrift:

– Det skal ikke være rein på Lenvikhalvøya, det er ikke et reindriftsområde etter dagens lovverk.

– Vi hadde en lignende sak sist vinter, hvor vi måtte jage vekk rein fra Lenvikhalvøya. Men nå har de igjen ført rein inn i område, og vi må drive dem ut igjen.

– De skal drives vekk

Bals bekrefter at Saarivuoma sameby tidligere i vinter har varslet at de skal bruke området som sommerbeite. Reindriftsforvaltningen gav da klar beskjed om at det ikke er tillatt.

Nå som samebyen likevel har flyttet rein over til Lenvikhalvøya, har reindriftsforvaltningen innkalt til hastemøte for å finne en løsning på denne intrikate saken.

– Det skal uansett ikke være rein på Lenvikhalvøya. De dyrene som nå er flyttet dit, skal drives vekk derfra, sier Ante Bals til NRK.

Korte nyheter

  • Feirer verdens bokdag med Lukkaris poesi

    I år feirer «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Verdens lesedag med Rauni Magga Lukkaris rike poesi.

    Det skjer i kveld på Romssa sámi viessu i Tromsø.

    Lukkari mottok nylig kongens fortjenestmedalje og Troms og Finnmarks fylkes kulturpris. Hun har virket som forfatter og forlegger i 35 år. Hun har også skrevet utallige prologer til festivaler og jubileer, i tillegg til dikt og skuespill.

    Verdens bok- og opphavsrettsdag (også kalt verdens bokdag) en FN-dag som markeres 23. april.

    Det ble vedtatt av generalforsamlingen til FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) i 1995.

    Rauni Magga Lukkari
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Gielddat bissehit bieggafápmohuksemiid

    Ruoŧa gielddaid veto-riekti bieggafápmoásahemiide lea bissehan 72 proseantta prošeavttain maŋemuš njeallje jagi, čállá SVT Västernorrland.

    Sivvan dasa lea go eai gávdno njuolggadusat mat gusket buhtadusaide gielddaide mat dohkkehit bieggafápmohuksemiid.

    Jagi áigi álggahuvvui guorahallan man ulbmil lea gávdnat evttohusaid buhtadussan gielddaide, muhto dán rádjái ii lea mihkkege dáhpáhuvvan.

    Dál SCA, Eurohpa stuorimus priváhta vuovdeeaiggát, ávžžuha ráđđehusa bargagoahtit áššiin ja gávdnat buori čovdosa.

    – Mii sávvat ahte stáhta váldá iežas ovddasvástádusa, dat livčče buorre juohke oktii. Dálá dilli dagaha dušše dárbbašmeahttun balu servvodagas. Livčče álkidan olu jus mis livčče čielga njuolggadusat maid čuovvut, lohká SCA bieggafápmohoavda Martin Ingels.

    Vindturbiner i skog i Sverige
    Foto: Skjermdump
  • Heaitá klinihkkahoavdan ja álgá sámi áššiiguin bargat

    Rita Jørgensen heaitá klinihkkahoavdan Girkonjárgga buohcceviesus ja bargagoahtá sámi buhcciid fálaldagaiguin ja sámi áššiiguin. Nu čállá Finnmárkkubuohcceviessu preassadieđáhusas.

    Jørgensen álgá sámi áššiid spesiálaráđđeaddin direktevrii, ja galgá leat fitnodaga strategalaš resursan dán barggus. Son galgá maid leat Finnmárkkubuohcceviesu váldogulahallanolmmoš Sámedikkiin ja bargat čuovvolemiin ja rievdademiiguin vai Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna rávvagat váldojuvvojit vuhtii.

    – Finnmárkkubuohccevissui lea mávssolaš ja lunddolaš ahte mii leat njunnošis rikkas sámi buhcciid fálaldagaid dáfus, dadjá Jørgensen.

    Jørgensen lea bargan klinihkkahoavdan 2012 rájes, ja oktiibuot 31 jagi jođiheaddjin Girkonjárgga buohcceviesus. Son barggai maiddái konstituerejuvvon klinihkkahoavdan Sámi Klinihkas ovtta áigodaga.

    Profilbilde av Rita Jørgensen som begynner som spesialrådgiver i samiske spørsmål i Finnmarkssykehuset.
    Foto: Finnmarkssykehuset