Hopp til innhold

Har betalt 23 øre, har derfor beiterett

Svensk reineier i Indre-Troms har betalt beiteavgiften for sine rein i Norge. Etter Lappekodisillens avgift fra 1751.

Svenske reindriftssamer nekter å forlate Norge

De svenske samene i Saarivuoma sameby, har i mange år kjempet for sin rett gjennom Lappekodisillen. (Arkivfoto)

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Norge og Sverige har fortsatt ikke blitt enige om den nye reinbeitekonvensjonen om grenseoverskridende reindrift..

Reineierne i Saarivuoma sameby , hevder fortsatt sin beiterett i Indre-Troms gjennom Lappekodisilllen fra 1751 .

Har betalt 7 skilling (23 øre)

Reineier Bror Henrik Labba i Saarivuoma sameby, sier han har sin fulle rett til å ha sine 150 rein beitende i Indre-Troms. Han har nemlig betalt beiteavgift til den Norske Stat, som Lappekodisillin av 1751 krever.

I Lappekodisillen kreves det en avgift på 1 skilling pr 20. rein. Labba sier han har omlag 150, og har derfor betalt sine 7 skilling.

7 skilling utgjør 23 øre.

De svenske Lapper, som vel flytte med deres Dyr over Grendsen ind paa Norsk Grund, men dog ikke komme til Havet eller Fiordene, og sammesteds noget Fiskerie eller Kobbe-Skytterie bruge, betale udi Leye for hvert 20de Dyr, som i deres Følge er, stort og smaat af begge Kiøn, undtagen de Kalve, som udi samme Vaar ere fødde, hvilke ikke regnes; Een Skilling Danske eller en Styver Svensk, i Kobber-Mynt, mere ikke.

Lappekodisillen § 13.

– Har ikke engang symbolsk verdi

Øyvind Ravna

Jurist Øyvind Ravna.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Flere jurister NRK har snakket med, er samstemte om at Lappekodisillen fortsatt veier tungt, siden Norge og Sverige stadig ikke har blitt enige om den nye reinbeitekonvensjonen.

Jurist Øyvind Ravna ved Universitetet i Tromsø, mener likevel at pengekravet i Lappekodisillen må regnes om til dagens verdi:

– Det blir feil om man skal betale den nominelle verdien fra 1751. Det er klart at det her må gjøres om til dagens pengeverdi, hvis det først er snakk om å betale penger her.

– Slik jeg ser det, så burde det vært drøftet prinsipielt om man skal betale, eller ikke. Og i det øyeblikket man kommer frem til at man skal betale, så vet jo alle at den verdiene det snakkes om her, det har ikke engang symbolsk pengeverdi, sier Øyvind Ravna til NRK.

– 1 skilling ville idag utgjort kr 2.500,-

Ola Grytten

Professor i økonomi, Ola Honningdal Grytten, mener 1 skilling pr 20. rein i 1751, var en betydelig sum å betale.

Foto: NRK

NRK har fått bistand av professor Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøgskole, til å regne om den praktiske verdien av 1 skilling i 1751, til dagens målestokk.

Grytten sier at 1 skilling i 1751 utgjorde omtrent en halv prosent av en årslønn. Dette tilsvarer ca 2.500 kroner i 2011.

Hvis Lappekodisillens skattekrav skulle vært tilpasset dagens verdi, ville Labba dermed måtte betale 17.500 kroner i året for å ha 150 rein på sommerbeite i Norge.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK