Hopp til innhold

Kunst, ikke bare bruktbil

Arkitektkollektiv tar i bruk en bruktbil av eldre modell som del av installasjon.

Arkitektkollektivet under en pause i arbeidet

Arkitektkollektivet under en pause i arbeidet.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK


Joar Nango (32) arbeider med ulike samarbeidsprosjekter, som oppstår i møtet mellom kunst, design og arkitektur.

Nå har han har holdt til i Karasjok i en og en halv uke med kameratene i Arkitektkollektivet Felleskapsprosjektet Fortetting av Byen (FFB) som foruten Nango selv består av Eystein Talleraas og Håvard Arnhoff.

På Samisk kunstnersenter skal han vise noen arbeider, som handler om designtradisjoner i nord med vekt på det å tenke ressursøkonomisk og særlig den kreativiteten som ligger bak denne holdningen som av kunstnerarkitekten selv betegnes som spesiell. Joar Nango utdyper;

– At man tenker og ser på naturmaterialer som noe som hører til en slags syklus og tenke at selv om det kanskje er ødelagt så kan man reparere det, at man på en måte ikke faller inn i en slag konsumertankegang da, hvor man blir passivisert og går og forventer at det nye og butikkskapte, det masseproduserte, er det beste alternativet. Det er det denne utstillingen handler om.

(saken fortsetter under bildet)

Arkitektkollektivet FFB

Arkitektkollektivet FFB.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Todelt utstilling


Utstillingen "Meahccetrošša/Matatu" består av to deler, hvor det ved Samisk Kunstnersenter skal vises bilder til temaet designtradisjoner i nord, bildene er fra samiske områder og i tillegg noen bilder fra Grønland hvor bilder av noen større hundehusstrukturer er sentrale.
Utover disse vises også en fotoserie fra nordspissen av Newfoundland, hvorav motiv i hovedsak består av noen åkerbruk som ligger langs veien, såkallte "Roadside Gardens", som etter Joar Nangos mener er et eksempel på ressursøkonomisk tankegang.

I del to av utstillingen er det gamle Shellbygget i sentrum av Karasjok tatt i bruk og skal fremstå som en selvlagd taxistasjon. Under åpningen skal en fellesinnkjøpt Toyota av eldre modell taes i bruk som skyssmiddel for besøkende mellom "skysstasjonen" i Karasjok sentrum, utstillingslokalet og Karigasniemi, som et slags rullende event.

Ressursøkonomisk tankegang


FFB har vært i kontakt med afrikanske bilhandlere som skaffer kasserte bruktbiler i Europa og sender disse med containerlast til Afrika hvor de blir benyttet som pirattaxibusser. Tanken er å ta med bilen i flere prosjekter slik at det oppstår en forbindelse mellom bruken av bilen i Karasjok og dens etterliv i Afrika.

Den arkitektutdannede billedkunstneren forteller at det er inspirerende å komme til samiske trakter og se på den samiske kulturen og tradisjonen som en inspirasjonskilde for å nå inn til holdninger til ressurser, holdninger til omgivelsene og material, noe som etter kunstnerens syn er veldig viktig å ha i tankene i en bærekraftig, fremtidig diskusjon omkring arkitektur, design og bygningsmiljø.

-
Utstillingen varer fra 08.04.2011 og vises til 27.04.2011

At man tenker og ser på naturmaterialer som noe som hører til en slags syklus og tenke at selv om det kanskje er ødelagt så kan man reparere det, at man på en måte ikke faller inn i en slag konsumertankegang da, hvor man blir passivisert og går og forventer at det nye og butikkskapte, det masseproduserte, er det beste alternativet. Det er det denne utstillingen handler om.

Joar Nango

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK