Hopp til innhold

Hyttene ved Altevann står fortsatt

Bardu kommunen vil bøtelegge Saarivuoma sameby, etter at rivingsfristen for hyttene passerte 1. april. Men Fylkesmannen har utsatt saken.

Altevann konflikt

De svenske reineierne i Saarivuoma sameby, har bygget syv hytter uten tillatelse innenfor et regulert område.

Foto: Arild Moe / NRK


Bardu kommune og Saarivuoma sameby har siden 2007 vært i strid om syv hytter som de svenske reineierne har bygget ved Altevann i Bardu kommune.

Bardu kommune har ved flere anledninger krevd at hyttene skal fjernes. I november i fjor fremla kommunen et endelig krav om hyttene skal rives innen 1. april 2011.

1000 kroners døgnmulkt

Svenske reindriftssamer

- Vi har bygget uthus, ikke gjeterhytter, sa reineier Per Anders Nutti fra Saarivuoma sameby om hyttene i 2007.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

I rivingspålegget fra Bardu kommune, heter det at hver enkelt hytteeier vil bøtelegges med døgnmulkter på 1000 kroner, om ikke hyttene er fjernet når den satte fristen er utløpt.

Vi skriver i dag 7. april, alle syv hyttene står fortsatt urørte ved Altevann.

Nå ønsker Bardu kommune å begynne å bøtelegge Saarivuoma sameby med døgnmulkter, da svenskene ikke har overholdt rivingspålegget.

Leverte 149 siders anke

I slutten av forrige måned, like før fristen for riving utløp, leverte Saarivumoa sameby en 149 siders anke på rivingspålegget.

I klagen hevder de blant annet at det foreligger flere saksbehandlingsfeil, samt at Bardu kommune ikke har villet avholde møte med reindriften slik det er bedt om.

Per-Anders Nutti

Per-Anders Nutti og Saarivuoma sameby, har vært i konflikt med Bardu kommune siden reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige utløp i 2005.

Foto: Arild Moe / NRK

I tillegg opprettholder de påstanden om at hyttene er driftsbygninger i reindriften, og derfor er unntatt fra plan- og bygningsloven.

Lappekodicillen fra 1750

Reineier ved Saarivuoma sameby Per Anders Nutti, har tidligere hevdet at reineierne fra Sarivuoma er i sin fulle rett til å bygge i området, og henvist til Lappekodicillen og en høyesterettsdom.

–Vi følger dagens lov, for Lappekodicillen fra 1750 er aldri blitt oppsagt, verken av Norge eller Sverige. Det er jo som så at den loven gjelder i dag.

– I tillegg har vi en høyesterettsdom fra 1968, og den er i høyeste grad levende, sa Per Anders Nutti til NRK i 2007.

Fylkesmannen har utsatt saken

Jan-Peder Andreassen

Jan-Peder Andreassen hos Fylkesmannen har utsatt rivingspålegget.

Foto: Fylkesmannen i Troms

Fylkesmannen i Troms har foreløpig stanset Bardu kommunes planlagte bøtelegging av de svenske reineierne, forteller avdelingsdirektør Jan-Peder Andreassen:

– Vi har nå utsatt iverksettingen av kommunens rivingspålegg av disse hyttene, i påvente av at kommunen skal få lov å kommentere en del forhold som klager har tatt opp i brev til oss, sier Jan-Peder Andreassen til NRK.

Det har ikke lyktes NRK å få en kommentar til saken fra Saarivuoma sameby.

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.

    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahci láhka njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    – Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.