Hopp til innhold

– Urfolk føler seg forbigått

Flere urfolksgrupper i Canada føler at de ikke har fått delta i prosessen med de omdiskuterte oljesandprosjektene i deres tradisjonelle områder.

Statoils Leismer oljesandprosjekt
Foto: Statoil

First Nations i de canadiske provinsene Alberta, Saskatchewan og Northwest Territories mener at deres tradisjonelle bosetningsområder er blitt ødelagt av letingen etter og utvinningen av oljesand.

Hele denne prosessen har foregått uten at urfolkene har vært inkludert eller fått kompensasjon får å ha mistet eller fått ødelagt sine områder.

Det er etablert en egen gruppe som kjemper mot oljesandprosjektene nord i Canada, Tar Sands Watch (ekstern lenke). I gruppens argumentasjon er urfolkenes rettigheter sentral.

– Strider mot urfolks rettigheter

Representanter for urfolk i Canada har ved flere anledninger vært i Norge i håp om å få støtte til sine rettigheter i forbindelse med oljesandvirksomheten i deres tradisjonelle områder.

Magne Ove Varsi

Magne Ove Varsi i Gáldu.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Medarbeider Magne Ove Varsi i Gáldu - kompetansesentere for urfolks rettigheter, sier det er naturlig at urfolkene i området ikke føler seg behandlet godt nok av utbyggerne.

– Urfolk føler at de ikke er ikke er blitt inkludert i beslutningsprosessen i hvorvidt det skal igangsettes eller gjennomføres oljesandutbygging i deres områder. Det strider jo i mot deres rett til å delta i slike prosesser. I tillegg vil slike industriprosjekter få sterke økologiske konsekvenser, gjennom at naturen ødelegges og det vil igjen føre til at urfolk taper muligheten til å utvikle sine områder til sine tradisjonelle aktiviteter, næringsvirksomhet og så videre, forklarer Varsi.

Oljesandvirksomhet er den mest forurensende måten å utvinne olje på og skaper også digre sår i naturen. I 2009 skrev Dagbladet om at oljesandvirksomhet førte til kreftboom blant First Nations i området , fordi elvene var fulle av arsenikk og kvikksølv.

Blant indianere i landsbyen Fort Chipewyan, som ligger nedstrøms for oljesandområdet, var 30 prosent høyere enn normalt.

– Oljesand er jo den skitneste typen oljeutvinning som eksisterer i verden i dag. Da er det klart at det er skremmende for urfolk som bor der i nærheten av et slikt prosjekt, opplyser Varsi.

Statoil saksøkt av myndighetene

Det er ikke bare urfolkene som har sine betenkninger når det gjelder oljesandvirksomheten i de nordligste provinsene av Canada. I februar gikk myndighetene i Alberta til søksmål mot Statoil for miljøkriminalitet i forbindelse med selskapets oljesandprosjekt .

Greenpeace aksjon mot Statoil

Greenpeace-aksjon mot Statoil.

Foto: TODD KOROL / Reuters

Statoil har blitt anklaget for å ha overtrådt vannlisensen sin og gitt falsk eller villedende informasjon om vannuttaket sitt.

Statoil er saksøkt for 19 brudd på vannloven og risikerer en bot på mer enn 60 millioner kroner.

Anklagene fra Alberta Enviroment sier at Statoil har på ulovlig vis avledet vann fra flere vannkilder i området til bruk i produksjon ved flere anledninger i perioden mellom 2008 og 2009.

– Høringsprosessen fungerer

Statoil mener at de har sitt på det tørre når det gjelder samråd med lokale interesser i Canada, også urfolkene.

Dette skriver Statoil på sin egen hjemmeside :

«I dag fungerer høringsprosessen gjennom vårt medlemskap i ulike rådgivningskomiteer, inkludert Industry Relations Corporations of Chipewyan Prairie Dene First Nations, Fort McMurray First Nations og Heart Lake First Nations Consultation Office, og Conklin Resource Development Advisory Committee.»

Statoil mener at disse komiteene gir selskapet anledning til å diskutere sine utbyggingsplaner og motta spørsmål og betenkeligheter fra representanter for lokalmiljøet, slik at vi kan forbedre måten de gjennomfører prosjektet på.

At Statoil Canada, corporate social responsibility is about ensuring the communities in which the company operates benefit from its presence. Being a good neighbour means investing in communities surrounding Statoil’s Kai Kos Dehseh project. The company’s approach involves engaging stakeholders, providing opportunities for local business, creating employment opportunities and investing in social, cultural and community programs.

Statoil, Corporate social responsibility (2008)

Korte nyheter

  • Daniel Ailo med da TIL gikk videre i cupen

    Karasjokingen Daniel Ailo Sakshaug Bær (17) fikk sin A-lags debut i kveld for Tromsø idrettslag (TIL) da de knuste Fløya borte 6-0 i andre runde i cupen.

    17-åringen kom inn i andre omgang på stillingen 3-0. Han markerte seg ganske tidlig etter at han kom inn.

    Kampen ble dekket av Terje Mo Hanssen og han skrev i sitt referat:

    72'Spillerbytte hos Tromsø. Yaw Paintsil går av, erstattes med Daniel Ailo Sakshaug Bær.

    79'Gult kort, Daniel Ailo Sakshaug Bær, Tromsø.

    87'Bær slår inn fra venstre, men innlegget er for høyt for Ba inne i feltet.

    – Det er veldig artig å få mulighet til å spille sammen med de større guttene. Jeg er litt spent, sa Sakshaug Bær til NRK før kampen.

    Daniel Ailo Sakshaug Bær
    Foto: Pressebilde / TIL
  • Daniel Ailo med i TILs A-lagstropp

    Karasjokingen Daniel Ailo Sakshaug Bær er tatt ut i TILs A-lagstropp som i kveld spiller cupkamp mot Fløya.

    Han spiller til daglig i TILs andrelag i 4. divisjon.

    – Det er veldig artig å få mulighet til å spille sammen med de større guttene. Jeg er litt spent, sier Sakshaug Bær til NRK.

    Han har allerede i rundt en måned trent med A-laget.

    – Det har blitt noen treninger med A-laget og noen med B-laget. Det har gått veldig bra, sier han.

    Sakshaug Bær vet ennå ikke om han får spille i kveld, men håper i det minste på et innhopp.

  • Samehets.no la rabáduvvam

    Les på norsk.

    Uddni Sámedikken lij sierra dållam gå næhttabielle samehets.no rabáduváj.

    Sámedikkeráde Runar Myrnes Balto rahpamsárnen gijtij gájkajt gudi li rádijt vaddám ja viehkedam næhttabielijn barggam.

    Guoradallama vuosedi juohkka niellja sáme nálsodimev ja vasjev vásedi, ja danen le dát næhttabielle ásaduvvam.

    Åssudakdirekterra politijjadirektoráhtan Bjørn Vandvik javllá sijáj mielas li ilá binná ássjijs ma politijjaj diededuvvi.

    – Mijá ulmme l nav vaj sáme dán næhttabiele baktu vuojnni unugis vásádusájt la máhttelis gujddit, javllá Vandvik.

    Bagádallam la oarjjel-, julev- ja nuorttasámegiellaj ja dárogiellaj, ja danna oattjo diedojt gejna máhtá guládallat gatjálvisáj sáme nálsodime ja rasisma birra.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK