Hopp til innhold

Røykingen skal halveres innen 2018

Australske myndigheter startet i dag den første nasjonale helsekampanjen på TV myntet på aboriginerne.

Australske aboriginer, røykseremoni

Illustrasjonsbilde fra en australsk røykseremoni.

Foto: WILL BURGESS / REUTERS

Målet er å redusere røykingen blant landet urfolk med 50 prosent innen 2018.

Regjeringen har allerede forbudt alle forretninger i å vise sigarettpakker og kampanjen til 4 millioner australske dollar skal det blant annet opplyses at 20 prosent av aboriginerne dør av røykrelaterte sykdommer.

Nicola Roxon

Helseminister Nicola Roxon.

Foto: WILLIAM WEST / AFP

– Statistikkene er alarmerende, men budskapet er enkelt: kutt lenken og slutt med uvanen som kommer til å drepe deg, sa helseminister Nicola Roxon da hun åpnet kampanjen.

Røyking er grunn nummer en til kroniske plager som kreft og hjerteproblemer blant aboriginerne, som har en mye kortere gjennomsnittlig levealder en resten av australienerne.

– Røyking dreper. Så enkelt er det, konkluderer ministeren for urfolkssaker, Warren Snowdon.

TV-reklamen, som viser en ung kvinne som forteller om sine erfaringer med å ha mistet flere familiemedlemmer i røykrelaterte sykdommer. Dette er den første slike helsekampanjen på australsk TV.

– Jeg røyket også i årevis, men jeg sluttet, sier kvinnen i TV-reklamen.

– Jeg vil ikke at barna som vokser opp skal tro at sykdommer og død på grunn av dette er normalt, sier kvinnen i TV-reklamen.

Australske aboriginere har 11,5 år kortere levetid enn andre australiere og har dobbelt stor risiko for å dø som spedbarn.

Korte nyheter

  • Nettstedet samehets.no er åpnet

    Sametinget åpnet i dag nettstedet samehets.no som skal være til hjelp for dem som opplever samehets.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto fortalte at undersøkelser viser at hver fjerde kommentar på sosiale medier om samer er hetsende.

    Politidirektoratet har vært med på utviklingen av veilederen, og avdelingsdirektør Bjørn Vandvik sier at det er få anmeldelser til politiet som handler om samehets.

    – Vi opplever at det veldig mange som ikke melder fra av ulike grunner, og det er målet vårt med veilederen, sier Vandvik.

    Veilederen er på sør-, lule- og nordsamisk og på norsk, og der finner man informasjon om hvem man kan kontakte med spørsmål om samehets og rasisme.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Neahttabáikkis sáhttá válljet dan giela mii alcces heive; lulli-, julev- dahje davvisámegiela, dahje dárogiela.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum