Hopp til innhold

Mini-stort kjøttberg kan gi billigere eksklusiv middag

1.400.000 kilo reinkjøtt ligger på lager. Dette kan gi billigere luksusmiddager til det norske folk, eller det kan havne i kverna og bli til kjøttdeig og farse.

Middagsmat av reinkjøtt

Middagsmat av reinkjøtt.

Foto: Mari Svenningsen/Opplysningskontoret for Egg og Kjøtt

Reinkjøtt-middag
Foto: Mari Svenningsen/Opplysningskontoret for Egg og Kjøtt

Ikke på 25 år har det vært så mye reinkjøtt på lager i Norge. Noe av årsaken til dette er at Ola og Kari Nordmann kjøper og spiser minimalt av det sammenlignet med annet kjøtt.

God og dårlig nyhet

– Hvis prisen går ned, så vil det gi forbrukerne et billigere produkt, sier John Anders Lifell til NRK.

Han er leder for markedsutvalget for reinkjøtt. Utvalget er satt sammen av Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) og Landbruksdepartementet. Den gode nyheten til forbrukerne er ikke like god for reineiere og bedrifter.

– Går prisen på reinkjøtt ned, kan dette få store konsekvenser for reineieren. Resultatet kan bli lavere pris når han eller hun skal selge til høsten. Varelagrene til bedriftene kan også falle i verdi og dermed taper disse penger, sier Lifjell.

Bare to middager i året

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) har beregnet at mengden reinkjøtt som produseres, er nok til at hver innbygger kan spise 0,3 kilo i året. Det tilsvarer to porsjoner.

Dermed ligger nesten et helt års forbruk av reinkjøtt på lager akkurat nå.

Totalt spiser hver nordmann 50,3 kilo kjøtt i året.

Selv om mengden reinkjøtt som ligger på lager nå kan betegnes som et «kjøttberg», er det et bittelite «berg» i forhold til øvrig kjøtt i Norge. Likevel vokser problemene for hver dag som går.

Stortinget avgjør

Det er spesielt Norturas reguleringslager (ekstern lenke) som skaper hodebry for både reineiere, slakterier, videreforedlingsbedrifter, byråkrater og politikere.

Ingen vet foreløpig hva man skal gjøre med kjøttet. Det er Stortinget som til slutt skal avgjøre det i løpet av våren. Lageret er nå på 428 tonn, og er fyllt opp fra slutten av september i fjor. Inntaket stopper 31. mars, og det kan bli på 500 tonn.

– Det er Landbruksdepartementet som skal setter rammene for hvordan lageret skal tømmes. Akkurat nå er vi inne i en fase hvor det ikke er lett å være konkret på hva det kan bli, sier direktør Hans Thorn Wittussen i Totalmarked Kjøtt og Egg i Nortura.

– Prisen må ned

Verdien på reguleringslageret er på nærmere 30 millioner kroner. Kjøttet er nedfrosset i Karasjok, Kautokeino og Trøndelag. Det kan lagres inntil 18 måneder.

I tillegg har reinslakteriene, videreforedlingsbedriftene og Gilde omlag 1000 tonn på lager.

Hva som skjer med reguleringslageret, får også innvirkning på det øvrige markedet.

Nortura-direktøren mener det er viktig å bruke en del tid på tømmingen av lageret.

– Hvis man skal tømme det raskt, så må prisen mye ned. Da kan det være vanskelig å få den opp igjen. Men uansett vil prisen være et virkemiddel; det kommer vi ikke bort i fra, sier Wittusen til NRK.

Kvernes til kjøttfarse?

Penger fra reindriftsavtalen mellom staten og NRL er brukt til å finansiere reguleringslageret. Uenighet om lageret førte til brudd i forhandlingene om ny reindriftsavtale mellom NRL og staten.

For at kjøttet fra reguleringslageret ikke skal påvirke prisene for mye, kan det kvernes til kjøttdeig og farse, og brukes i produksjonen av ulike varer.

– Jeg mener det skulle blitt skjært ned og fått det ut i markedet som farseprodukter, sier lederen i markedsutvalget, John Anders Lifjell.

– Dette blir en utfordring for hele markedet, næringen og bransjen. I tillegg blir det også en utfordring for myndighetene, sier han.

Markedsutvalget for reinkjøtt har invitert slakterier og foredlingsbedrifter til møte 5. april. Her skal det blant annet gis informasjon om reguleringslageret.

Reguleringslageret ble etablert i september i fjor på grunn av den vanskelige markedssituasjonen for reinkjøtt.

Billigere kjøtt allerede nå

Ifølge Lifjell har flere aktører som har kjøtt på lager, begynt å selge unna til lavere priser.

– Enkelte har allerede nå begynt å redusere prisene sine for å løfte ut mer kjøtt i markedet, sier han.

Når prisen på reguleringslageret fastsettes, kan dette presse prisen ytterligere ned.

Korte nyheter

  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation