Hopp til innhold

Vil lære sametinget mer om fiskerinæringen

Lederen av Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen, lurer på hvor mye kunnskaper Sametinget egentlig har om fiskerinæringen.

Reidar Nilsen, leder i Norges Fiskarlag

Reidar Nilsen mener Sametinget ikke bør bruke krefter på å kreve lokale fiskerettigheter.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

Nå ønsker han å møte flest mulig av sametingsrepresentantene for å gi dem mer innsikt.

– Hyggelig om flere møter opp

Nilsen sier han planlegger å få til et møte med Sametingspresident Egil Olli, og håper flere vil delta:

– Jeg skal prøve å få gjennomført det møte nå med sametingspresidenten, og det kunne vært hyggelig om det var noen andre tilstede også.

– Jeg er ikke så sikker på hvor mye alle som sitter i Sametinget vet om norsk fiskerinæring, sier Nilsen.

– Surrer seg vekk i en rettighetsdebatt

Leder for Norges Fiskarlag anbefaler sametinget å slutte med å kreve lokale fiskerettigheter, slik som kystfiskeutvalget har foreslått.

Han klarer ikke helt å se hvilken nytte det skal ha, da alle som ønsker kan kjøpe seg båt og selge torsk og sei for rundt 700 000 kroner gjennom den såkalte gruppe 2-ordningen ( åpen gruppe ):

– Jeg tror man surrer seg vekk i en rettighetsdebatt som egentlig er unødvendig, sier Reidar Nilsen til NRK.

– Det får våge seg

Det etterhvert så omtalte Kystfiskeutvalgets innstilling, er dog ikke en av sakene Reidar Nilsen ønsker å drøfte i møtet med Sametinget.

Men han sier han ikke vil sette seg på bakbena, om Sametinget ønsker å berøre saken underveis:

– Om det blir tatt opp der, så får nå det våge seg, sier Reidar Nilsen til NRK.

Støtter ikke Nilsens forslag

Marianne Balto

Marianne Balto avviser at Sametinget har for liten kunnskap om fiskerinæringen.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Sametingets rådsmedlem Marianne Balto, sier at Sametinget vil delta på møtet om de får invitasjon. Men hun understreker også at det ikke betyr at sametinget har lite kunnskap om norsk fiskerinæring.

Hun støtter derimot ikke Nilsens forslag om å slutte å kreve lokale fiskerettigheter:

– Det forslaget kommer ikke Sametinget til å følge opp. Det er vår plikt å følge opp samiske rettigheter, også når det gjelder fiskeri, sier Marianne Balto til NRK.

Hør saken på samisk her:

Korte nyheter

  • «Stjålet»-skuespiller: – Alt er fra ekte hendelser

    Loga sámegillii.

    – Alt er laget fra ekte hendelser. Det er det livet samer må tåle på svensk side av Sápmi.

    Det forteller skuespiller, artist og reindriftsutøver Simon Issat Marainen. Han spiller Olle i filmen Stjålet, som nå er på topp ti i 71 land.

    Filmen tar for seg reindriftsmiljøet i Nord-Sverige, og splittelsen mellom sáme og andre innbyggere som mener samene har skylden for alt vondt.

    – Mye inngrep, rasisme, du blir ikke tatt på alvor, du føler deg oversett, og det har konsekvenser for din psykiske helse.

    Slik beskriver Marainen situasjonen, både på svensk side og ellers.

    – Samiske næringer er undertrykket på svensk side, spesielt reindrifta, mener han.

    – Det var spesielt å se filmen. Jeg er meget fornøyd med resultatet. Sterke følelser, og i filmen ser man mye som kjennes sterkt, når en ser alt en reindriftsutøver må tåle.

    Gula olles jearahallama dás.

  • «Suoládeapmi»-neavttár: – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon

    Les på norsk.

    – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon. Dat lea dat duohta eallin maid sápmelaš šaddá gierdat dáppe ruoŧabeale Sámi.

    Dan muitala neavttár, artista ja badjeolmmoš Simon Issát Marainen. Son neaktá «Olle» «Suoládeapmi»-filmmas, mii dál lea logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas.

    Filbma govvida Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasa ja mo badjeolbmot ja eará ássit leat juohkásan, go eará ássit oaivvildit ahte buot mii lea heittot, lea sápmelačča sivva.

    – Ollu sisabahkkemat, ollu cielaheapmi, olbmot eai váldde du duođas, don dovddat iežat badjelgehččojuvvon, ja dat čuohcá psyhkalaš dearvvašvuhtii.

    Nu govvida Marainen dili, sihke ruoŧabeale ja maid eará guovlluin.

    – Sámi ealáhusat leat hui badjelgehččojuvvon ruoŧabeale, goit boazodoallu, oaivvilda son.

    – Lei hui erenomáš oaidnit filmma. Mun lean hui duhtavaš bohtosiin. Garra dovddut, ja doppe leat hui ollu áššit mat čuhcet garrasit olbmuide, go oaidná visot daid áššiide maid boazovázzi šaddá gierdat.

    Gula olles jearahallama dás.

    Simon Issát Marainen er en av deltakerne i SGP
    Foto: NRK / Danil Roekke
  • Measta 3 miljovnna olbmo ožžo ruđa NAVas 2023:s.

    Les på norsk

    2,8 miljovnna olbmo, mii lea bealli Norgga álbmogis, ožžo doarjaga Navas unnimusat oktii 2023:s. Dasa lassin ledje 105 000 olgoriikkalačča geat ožžo ruđa Navas.

    - Eatnašat mis vuostáiváldet ruđa Navas oktii dahje máŋgii eallimis, ja diimmá jagi oaččui bealli álbmogis ruđa Navas unnimusat oktii. Dat muitala maid Nav mearkkaša servodahkii ja olbmuide, dadjá bargo- ja čálgodirektevra Hans Christian Holte.

    Nav máksámušat olbmuide geat orrot Norggas lassánedje 8,9 proseanttain ovddit jagi ektui, lassáneapmi lea 46,6 miljárdda ruvnnuin

    - Eanet buozalmasjávkan ja eanet penšunisttat lasihedje buohcanruđaid ja boarrásiidpenšuvnna mávssuid. Bargočielggadanruđat ja bargonávccahisvuođadoarjja lassánedje, ja go šattai čavga bargomárkan 2023:s, de mávssii Nav unnit beaiveruđaid 2022 ektui, dadjá Holte.

    Oktiibuot 583 miljárdda ruvnno ovddas maid NAV mávssii olbmuide 2023, manai 10,6 miljárdda olbmuide geat orrot olgoriikkas. Dát lea 1,8 proseantta ollislaš supmis.

    Nu čállá Nav.