Hopp til innhold

– Ren etnisk utrensning

Situasjonen i Libya er langt verre enn det vestlige medier rapporterer om, mener libysk menneskerettighetsforkjemper.

Såret opprører i Misrata, Libya

I Libya har kampene vart i mange uker. Her er en såret opprører avbildet i byen Misrata.

Foto: MARCO LONGARI / Afp

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Libysk berber Fathi Khalifa

Fathi Khalifa er bekymret for sitt folk.

Foto: Privat

– Vær sikker på at situasjonen i Libya er hardere enn det som kommer frem i mediene. Det som skjer bak kameralinsene er langt farligere enn man tror.

– Folket har startet en revolusjon, de vil aldri gi seg i kampen for sitt land, sier Fathi Khalifa.

De siste 20 årene har Khalifa bodd utenfor sitt hjemland Libya på grunn av hans bakgrunn som politisk aktivist, skribent og menneskerettighetsforkjemper. Han er også leder for en menneskerettighetsgruppe som overvåker situasjonen i Libya. Hadde han ikke flyktet fra Libya, ville han ha blitt drept.

Khalifa tilhører berber-urfolket eller imazighen som er den arabiske betegnelsen for folket, og han følger spent med på den blodige situasjonen som utspiller seg i hans hjemland nå.

Angrep mot urbefolkningen

Tobruk, Libya

Demonstranter i Tobruk i Libya.

Foto: ROBERTO SCHMIDT / Afp

Fathi Khalifa sier at Libyas leder Muammar al-Gaddafi systematisk angriper berber-bebodde byer vest i Libya, som for eksempel Khalifas egen hjemby Zuwarah og Nalut. Hans folk har i mange år fått kjenne Libya-diktatorens vrede, sier han.

– Vi vet ikke hvorfor han angriper oss, men han har et voldsomt hat mot den berbiske befolkningen. Min hjemby er uten vann, elektrisitet og telefonlinjene er nede, og bombingen fortsetter. For han er dette en sjanse til å bli kvitt oss, det er en ren etnisk utrensning av vårt folk, sier Fathi Khalifa fortvilet.

Også Amnesty International frykter at berbere i Libya blir utsatt for tortur og forfølgelse på grunn av etnisitet og kultur.

Gaddafi har selv uttalt at imazighen-folket står i front i opprørsrekkene og han har flere ganger beskrevet dem som forrædere.

– Husk at Gaddafi i likhet med mange andre arabiske ledere ikke har anerkjent vårt folk som et etnisk folk med rettigheter til eget språk og kultur. Kanskje det er derfor han hater oss, sier Khalifa.

Sivile liv går tapt

Bombeangrep i Tripoli

Slik ser det ut i byen Tripoli etter et av bombeangrepene.

Foto: ZOHRA BENSEMRA / Reuters

Fra sitt nye hjem i Nederland er han i daglig kontakt med familie, venner og bekjente i Libya som rapporterer om siste nytt. Prisen for folkets revolusjon er svært høy, og Khalifa tror ikke at situasjonen er i ferd med å roe seg ennå.

– Blodet flyter i gatene, mange sivilie liv vil gå tapt for denne saken. Og det er egentlig ingen sak å kjempe for, det eneste folket ber om er frihet og demokrati.

Khalifa har mange venner og slektninger som har måttet bøte med livet. Flere av hans nærmeste ligger hardt skadet på sykehus.

– Libya har mistet mer enn 10.000 sivile. Det er ingen offisiell statistikk, men når dette er over vil tallet være langt høyere. Vi vil høre triste historier fra denne tiden i all fremtid, om de som ofret deres blod for vårt land, sier han til NRK Sápmi.

FN-hjelp i seneste laget

Libysk opprører i al-Marj

Libysk opprører i byen al-Marj.

Foto: PATRICK BAZ / Afp

De siste ukene har det vært massive demonstrasjoner mot Libyas leder Muammar al-Gaddafi og hans regime. Gaddafis styrker har svart opprørerne med våpenbruk og FNs sikkerhetsråd har åpnet for militære angrep mot Libya for å stanse Gaddafi. Også norske flystyrker er involvert i kampen.

– Vi hadde trengt FNs hjelp for flere uker siden da Gaddafi ble overrumplet av folket. Han mistet kontrollen da, men de siste ukene har han samlet seg igjen og slått tilbake med full styrke, sier menneskerettighetsforkjemperen Fathi Khalifa.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK