Klar til vinterens vakreste eventyr

En smilende Denis Julin møter oss i et furukledt skogholdt rundt tre kilometer utenfor Lovozero sentrum.

Hit har han og flere andre reindriftsutøvere i Reindrifts brigade 3 samlet sine kjørerein. Det er nemlig viktig at reinen får nok både mat og hvile rett før de skal måle krefter mot de beste kjørereinene fra hele Kolahalvøya.

– Reindrifts brigaden vår har resten av flokken på tundraen rundt 80 kilometer herfra. Vi har brakt kjørereinene hit litt over en uke før de skal delta i den store reinkappkjøringen under "Den nordlige festival og reindriftsdag". Reinen ville nemlig vært altfor sliten til å delta i konkurransen hvis vi hadde kommet hit samme dag eller dagen før, forklarer brigadesjef og reinkappkjører Denis Julin (30).

• Les også: Isskulpturer med motorsag

En hund med navn Johan

De rundt tre kilometerne fra Lovozero sentrum til leirplassen til de samiske reineierne sitter vi bak på sleden til en sneskuter av utenlandsk merke. Turen går i en behagelig fart.

I det sjåføren slår av motoren til sneskuteren er det nesten helt stille i skogen. Men bare nesten.

Det er bare en liten rød hund og en enda mindre svart hund som bjeffer. De varsler folkene inne i sameteltet at det kommer fremmede på besøk.

Hundene er bundet til hver sin lille busk og de piler unna straks vi kommer altfor nær dem.

– Johan, vær stille! roper Denis Julin til den lille røde og mest lydhøre hunden. Hunden kommer fra Karelia, like ved grensen til Finland. Derfor synes Julin at Johan er et passende navn for hunden.

Den andre hunden har fått samme navn som en russisk popstjerne. Begge hundene blir straks roligere da de merker at vi ønskes velkommen av brigadesjefen.

Tre rein og slede

De tolv kjørereinene er spredt i små grupper rundt leirplassen. De fleste av dem er bundet til noen furutrær. Noen går løs og kommer mot oss i det Denis Julin sprer litt reinfôr i sneen.

På Kolahalvøya i Russland bruker de alltid tre rein og slede, både under vanlig kjøring på tundraen og under reinkappkjøring.

– Vi har trent reinen i hele vinter. Så har vi valgt de beste reinene til å være med under lørdagens mesterskap, opplyser Denis Julin i det han tenner en sigarett.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

30-åringen har vært 15 år i reindrifta. I 2003 ble Denis Julin valgt som midlertidig brigadesjef etter sin far.

– Etter det har de bare fortsatt å velge meg til denne jobben, forklarer Julin.

Reinen Julin skal bruke på lørdag har heller spesielle navn. En heter "Zazhigalka" (russisk for lighter), fordi Denis og hans venner pleide å pynte seletøyet til reinen med brukte lightere. Den andre heter "Snaiper" (Krypskytter), fordi den bare har ett øye, akkurat som en krypskytter. Den siste har fått navnet "Avka", som på kildinsamisk betyr en rein som er blitt fôret hele livet.

– Her kan vi hygge oss med våre venner

I sentrum av Lovozero er det full aktivitet den dagen tremanns-teamet fra Ođđasat er ute og filmer.

En veiskrape holder på med å rydde unna sneen som dekker hele idrettsplassen. En løshund holder øye med det som skjer og begynner å bjeffe i det den oppdager oss. Da den ser at vi absolutt ikke har tenkt å forlate stedet med det første, så stikker den av.

To ungdommer er nettopp ferdig med å gå 5-kilometers løypa og holder på å vende nesa hjem igjen.

– Den nordlige festivalen og reindriftsdagen er en veldig fin dag. Da kan jeg hygge meg med mine venner, konkurrere og ha det morsomt, sier 7.-klassingen Alja Svetajlo.

Hennes klassekamerat er helt enig og legger til:

– Det morsomste etter min mening er å se på reinkappkjøringen, spise shashlik (red. forklaring; grillet kjøtt) og å få prøve å kjøre med rein, forklarer Nikita Chuprov.

– Altfor lite med èn dag

Til festivalen kommer det folk fra forskjellige steder i Lovozero kommune. I tillegg er det alltid noen få gjester fra andre steder i Murmansk fylke og fra utlandet.

– Dette er en fin anledning for oss som driver med tradisjonell samisk håndverk (duodji) å få solgt noe av det vi lager. Problemet er at festivalen nå bare er på èn dag. Før pleide den å være over to dager og det synes jeg var mye bedre, mener Maria Kalmykova.

Kalmykova lager tradisjoll håndverk for det meste av skinn.

– Den nordlige festivalen og reindriftsdagen er en viktig samisk tradisjon. Både bestefedre og bestemødre feirer denne dagen, sier Maria Kalmykova. Hun ville helst hatt mer festligheter på sin hjemplass.