– Betaler ikke for hva som helst

Johansen som er forsker ved Norsk institutt for naturforskning - NINA, mener at det nyetablerte lokale forvaltningsorganet, Tana fiskeforvaltning, er i et stort dilemma.

På den ene siden er de avhengig av inntektene som de får av å selge fiskekort til tilreisende fiskere. På den andre siden kan de prise seg ut av markedet dersom prisene økes for mye.

– Dersom de ønsker flere turister på Tanavassdraget, er det derfor meningsløst å øke fiskekortprisene slik Tana fiskeforvaltning og Laksebreveiere i Tanavassdraget vil det, mener Johansen.

Frykter inntektstap

Fylkesmannen i Finnmark og ELY-sentralen i Lappland ønsker begrensing av turistfiske i Tanavassdraget. Forslaget som er sendt ut på høring, blir støttet av Tana fiskeforvaltning og laksebreveierne.

– Men strengere fiskeregler kan føre til mindre fiskekortsalg og mindre inntekter, frykter den nyvalgte lederen i Tana fiskeforvaltning, Helge Samuelsen. Derfor ønsker han å øke fiskekortprisene for tilreisende .

Morten Johansen mener at dette berører et tema som går inn i kjernen av det Tana fiskeforvaltning vil måtte streve med i årene som kommer.

– De kan få mange ubehagelige overraskelser, advarer Johansen.

– Vil ha gode fiskeopplevelser

– Turistfisket er hovedinntektskilden til Tana fiskeforvaltning. Slik sett ligger det i kortene at det lokale fiskestyret må snu på hodet hele den tradisjonelle innfallsvinkelen de har hatt i forhold til hvordan fisket i Tana skal reguleres i fremtiden, mener Johansen.

Og legger til:

– Skal man få inntekt gjennom turister, så må man skape et produkt som turistene er villige til å betale for. Situasjonen i dag er at Tana er milevis unna å være et slikt godt produkt. Hvis vi ser på antall fiskekort som rapporteres med null fangst, så er andelen slike mye høyere i Tana enn i andre laksevassdrag i Finnmark.

Johansen mener at det for tilreisende sportsfiskere er nærmest idioti å fiske i Tanavassdraget dersom de ønsker en god fiskeopplevelse.

– Sjansen for god fiskeopplevelse er rett og slett mye større i de fleste andre finnmarkselvene. Svært mange turister har da også oppdaget dette, og det er da også hovedgrunnen til at det norske kortsalget er mer enn halvert de siste ti årene, påstår Johansen.

– Men også på finsk side av vassdraget har antallet fiskekort sunket betraktelig de siste årene.

– Kvaliteten må bli bedre

Johansen mener at produktet som tilbys i Tanavassdraget, er rett og slett for dårlig sammenlignet med andre vassdrag i Finnmark.

– Da får man ikke flere kunder ved å øke prisene. Den eneste måten å øke inntekten, vil være øke kvaliteten på fisket, sier Johansen.

Etter hans mening kan dette skje ved å snu bestandsutviklingen og øke sjansen for et attraktivt fiske i de delene av Tanavassdraget som har forutsetninger for å være gode stangfiskeparti.

– Dette gjelder i hovedsak sideelvene, da særlig Máskejohka, Kárášjohka og Iešjohka. Men også i noen deler av hovedelva. Skal man klare det, så må man sørge for at det kommer nok gytelaks opp til disse områdene.

– Det samlede fisketrykket er for stort i dag. Da hjelper det ikke bare å redusere turistfisket. Også andre må ta sin del, det gjelder også sjølaksefiskere, mener Johansen.

Fylkesmannen og ELY-sentralen i Lappland kan regulere kun turistfisket. Dette i henhold til gjeldende overenskomst mellom Norge og Finland, vedtatt i 1990. Hvis øvrig fisket skal reguleres, må det til en ny overenskomst. Nye forhandlinger vil bli igangsatt høsten 2011.

Ønsker en seriøs diskusjon

Nyvalgt leder i Tana fiskeforvaltning, Helge Samuelsen, ønsker på nåværende tidspunkt ikke å kommentere utspillet fra lakseforsker Morten Johansen.

– Først må jeg diskutere saka med styret. Det vil skje når styret konstituerer seg den 29. - 30. mars. Her vil vi også velge en egen representant til et arbeidsutvalg som skal jobbe med disse spørsmålene, forteller Samuelsen.

Men han er ikke sikker på om han enig i utgangpunktet som lakseforsker Morten Johansen har.

– Er det egentlig sportsfiskere vi mangler slik Johansen synes å mene, spør Samuelsen retorisk.

– Hva er mest riktig? Øke eller redusere antall fiskere? Eller å beholde dagens antall? Disse spørsmålene må sees i en total sammenheng, inkludert kvaliteten på produktet som følger med fiskekortet.

Samuelsen er enig i at fiskekortsalget til turister, er den viktigste inntektskilden til Tana fiskeforvaltning.

– Nettopp av den grunn må vi få en seriøs diskusjon om hvordan vi vil at turistfisket i vassdraget skal utvikles. Det kan også være interessant å se hvilke erfaringer man har i andre viktige lakseelver i landet, sier Samuelsen.

– Ødelagt for seg selv

I likhet med Tanaelva, er også Namsen en av Norges beste lakseelver.

John Ivar Moe som driver Upper Namsen Fishing i Grong i Nord-Trøndelag, livnærer seg av tilreisende sportsfiskere.

– Det er viktig diskusjon som nå pågår i Tana. Vår erfaring er at sportsfiskerne først og fremst er ute etter gode fiskeopplevelser.

– Hva regnes som gode fiskeopplevelser?

– Nummer en er antall fangster og antall opplevelser i elva fra båt eller på land. Nummer to er kvaliteten på overnatting, fasiliteter, mat og logistikken på land. Turister er villig til å betale mye hvis opplevelsen står i forhold til dette, mener Moe.

I forhold til fiskekortprisene i Namsen, synes Moe at fiskekortprisene i Tanavassdraget er lave.

– Men ut ifra det jeg har sett og hørt i media, så har man ødelagt for en god utvikling med antall opplevelser med laks de siste årene i Tanavassdraget.

Moe mener at de som administrerer vassdraget, må tenke langsiktig hvordan de skal snu den trenden med fiskeopplevelser.

– Er det lite fisk, er det lite opplevelser. Da blir det også mindre inntekter for de som forvalter elva. Så enkelt og vanskelig er det, svarer Moe.

– Ta lærdom av Namsen

I Tanavassdraget må tilreisende sportsfiskere betale 200 kroner per døgn ved fiske fra strand, og 320 kroner ved fiske fra båt.

I Namsen er fiskekortprisene langt høyere, og det selges fiskekort bare for 12 timer per dag, dvs. halvdøgnskort. Prisene for halvdøgn varierer fra 400 kroner til flere tusen kroner alt avhengig av hvor i vassdraget man ønsker å fiske.

Tormod Varsi som ror sportsfiskere på Namsen elva, mener at Tana fiskeforvaltning har mye å lære av hans arbeidsgiver, Upper Namsen Fishing.

– Hvis kvaliteten på det produktet du selger er god, er turistene villig til å betale mye.

Varsi som bor i Snåsa, er opprinnelig fra Sirma i Tana.

– Så ofte som mulig, må jeg en tur til Sirma. Men da regnes jeg som turist hvis jeg skal fiske i Tanavassdraget. Jeg kjøper gladelig turistfiskekortet som jeg synes er latterlig lavt.

– Men nå synes jeg det er altfor mye turister på elva. Når man må stå i kø for å komme på elva, blir fiskeopplevelsen ødelagt. Det er det som er problemet i Tana. Dette problemet vil bare øke dersom fiskekortprisene ikke økes, advarer Varsi.