Hopp til innhold

Det begynner hjemme med alkohol

Narkotikabruk starter ofte med at man har drukket først, sier både politi, lege og tidligere narkotikamisbruker.

Paneldebatt

Frode Gulbjørnsen, Anne Hasselberg, Kjell Dahle, Siri Ulverud, Mari Moen Erlandsen, Amund Peder Teigmo, Ragnhild Vassvik Kalstad og Frank Ingilæ i panelet.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

NRK Sápmi arrangerte i kveld et folkemøte i Karasjok der økende narkotikabruk i lokalsamfunnet var tema.

Politibetjent Siri Ulverud fra Porsanger sa at barn og unge ofte er ruset på amfetamin når de kjøres til avrusing. Det er forferdelig å se på når det skjer, og særlig ille er det når det er snakk om barn helt ned i trettenårs alder.

Hva slags symptomer skal foreldre se etter?

Kommunelege Amund Peder Teigmo ba foreldre være på vakt hvis barna plutselig endrer adferd. Det kan være økende sinne eller at de blir sløve og likegyldige.

Vil problemet til livs

Tenåringspappa Frode Guldbjørnsen vil ha slutt på all narkotikabruk i kommunen.

Frode Guldbjørnsen

Frode Gulbjørnsen høstet stor applaus for sitt initiativ til det som førte til folkemøtet.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Han bestemte seg for å finne ut av det med narkotika etter at noen ungdommer han hadde på besøk, plutselig sa at det er lettere å få tak i narkotika enn alkohol seint på kvelden.

Dette bare måtta han ta fatt i.

I dag er han glad for at denne bekymringen førte til mye mediaomtale, som igjen førte til dette folkemøtet.

– Vi må stå sammen og bekjempe narkotikaproblemet i samfunnet, sa Guldbjørnsen til de frammøtte.

– Et håpløst liv

– Jeg begynte å ruse meg som ellveåring. Det begynte med alkohol, og senere piller i kombinasjon med alkohol, fortalte tidligere rusmisbruker Anne Hasselberg åpent da folkemøtet startet.

Anne Hasselberg

Tidligere narkotikamisbruker Anne Hasselberg.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Det er vanskelig å si hvorfor jeg begynte, for det fantes ikke rusmidler i hjemmet jeg vokste opp i.

I dag er hun glad for at hun fikk den hjelpen hun trengte da hun var klar for avrusing, men det er dessverre ikke sånn for alle.

Hasselberg har vært nyktern i seks år nå, og jobber med rusproblematikk og misbrukerenes rettigheter i Øst-Finnmark. Hun forteller også at det største problemet i dag er at hjelpeapparatet ikke reagerer fort nok, for det er ikke alle som takler lang ventetid når det gjelder behandling.

Vanedannende piller, som også betegnes som narkotiske stoffer, er ofte lette å få tak i hjemme. Derfor er dte viktig at medisinskapene rundt omkring sjekkes med jevne mellomrom. Det er utrolig lett å få tak i piller og alkohol hjemme. sier den tidligere rusmisbrukeren.

Barneskoleelever ruser seg

Det som bekymret folket mest er hvordan man går fram når man ser rusmisbruk, for det er ikke enkelt å ta kontakt direkte med hjemmene. Folk er redde for å bli stemplet som kjeftesmeller og det som verr er hvis de tar opp temaet.

Publikum Karasjok

En del av dem som var møtt opp for å vite mer om økende narkotikabruk i Karasjok.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

At barn ruser seg er et skremmende tema, og publikum ga tydelig uttrykk for at de er bekymret for tallene som er kommet fram i forbindelse med fokuset som har vært på narkotikabruk i kommunen.

Folkemøtet konkluderer med at dette folkemøtet var et godt sted å begynne, og at det forhåpentligvis ikke stopper med dette.

Tallene som er offentliggjort nylig forteller at fem prosent av befolkningen i Karasjok ruser seg på et eller annet slags narkotisk stoff. Tallene er noe lavere i nabokommunenen Kautokeino og Porsanger, men også der er tallene urovekkende høye.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK