Hopp til innhold

Sjamanistiske takter gir kraften

Anneli Guttorm(38) er klar for å konkurrere med sine samiske evner i «Jakten på den 6. sans» i TVNorge, som har premiere på søndag.

Anneli Guttorm

Anneli Guttorm viser hennes samiske tromme.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

– Mitt felt er healing og det sjamanistiske, sier den samiske klarsynte.

Er du en sjaman?

– Nei, det vil jeg ikke bli kalt, men det er jo det jeg jobber med.

Anneli Guttorm
Foto: Johan Ante Utsi / NRK

– Jeg jobber med trommereiser, bruker trommer til healing og har kontakt med åndeverden når jeg arbeider. Det er det som ligger nærmest mitt hjerte.

Med samisk sjal og samisk tromme, ser hun ut som en ekte sjaman. Men selv om hun har spesielle evner, så ble hun utfordret under TV-produksjonen.

– Det var litt utenom det vanlige med alle disse kameraene rundt, men jeg synes ikke det var så skummelt. Man blir vant til kameraene etter hvert, sier hun.

I fjor vant den samiske kvinnen Elisabeth Gimsøy fra Boltås i Skånland.

Guttorm er en av 12 deltakere som er med på årets «Jakten på den 6. sans», som er den fjerde i rekken. TV-serien inneholder ti episoder, og har premiere førstkommende søndag.

.

Jakten på den sjette sans

Her er årets deltakere i «Jakten på den 6. sans».

Foto: Ingerid Medhus / TVNorge

Ble tipset om konkurransen

Anneli hadde ingen planer om å delta på TV-konkurransen, men noen ville det annerledes.

– Det var ren tilfeldighet at jeg fikk vite om konkurransen. Jeg fikk masse e-poster hos venner, og etter det har det gått slag i slag, sier hun.

Trangt nåløye

Før den samiske klarsynte ble klar for deltakelse, så måtte hun gjennom en hard prøvelse. Deltakerne ble undersøkt av psykolog, gjennom flere samtaler og ulike tester.

– Det er mye oppmerksomhet rundt sånne evner, men jeg tenkte inni meg at jeg er den jeg er. Jeg kommer med det jeg har, og det holdt for deltakelse til slutt, sier hun.

(Les mer om evnene hennes under bildet)

Anneli Guttorm

Anneli Guttorm

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Samiske arven

Evnene har hun alltid hatt, forklarer jenta fra Vadsø, som fortiden bor i Tromsø.

– Jeg ser ting, forutser ting, har kontakt med folk fra en annen tid og åndeverden.

Men hun ser ikke annerledes på seg selv på grunn av evnene sine.

– De har alltid vært en del av mitt liv og hverdag. Å ha slike evner er helt naturlig og helt normalt. Jeg har et veldig jordnært forhold til evnene, sier hun.

Fornøyd med egen innsats

Innspilling av «Jakten på den 6. sans» er gjennomført, og Anneli innrømmer at det var en hard konkurranse.

– Alle har forskjellige evner og sine egne spesial felt. Det var masse tester vi gikk gjennom på veldig kort tid enn det man er vant med i en vanlig setting.

Selv om hun ikke kan røpe hvordan det gikk med konkurransen, så sier hun seg selv fornøyd med sin egen innsats.

– Alt i alt så er jeg fornøyd. Det har vært en fantastisk opplevelse. En opplevelse jeg ikke ville vært foruten, avslutter hun.

Anneli Guttorm

Anneli Guttorm

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Korte nyheter

  • «Stjålet»-skuespiller: – Alt er fra ekte hendelser

    Loga sámegillii.

    – Alt er laget fra ekte hendelser. Det er det livet samer må tåle på svensk side av Sápmi.

    Det forteller skuespiller, artist og reindriftsutøver Simon Issat Marainen. Han spiller Olle i filmen Stjålet, som nå er på topp ti i 71 land.

    Filmen tar for seg reindriftsmiljøet i Nord-Sverige, og splittelsen mellom sáme og andre innbyggere som mener samene har skylden for alt vondt.

    – Mye inngrep, rasisme, du blir ikke tatt på alvor, du føler deg oversett, og det har konsekvenser for din psykiske helse.

    Slik beskriver Marainen situasjonen, både på svensk side og ellers.

    – Samiske næringer er undertrykket på svensk side, spesielt reindrifta, mener han.

    – Det var spesielt å se filmen. Jeg er meget fornøyd med resultatet. Sterke følelser, og i filmen ser man mye som kjennes sterkt, når en ser alt en reindriftsutøver må tåle.

    Gula olles jearahallama dás.

  • «Suoládeapmi»-neavttár: – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon

    Les på norsk.

    – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon. Dat lea dat duohta eallin maid sápmelaš šaddá gierdat dáppe ruoŧabeale Sámi.

    Dan muitala neavttár, artista ja badjeolmmoš Simon Issát Marainen. Son neaktá «Olle» «Suoládeapmi»-filmmas, mii dál lea logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas.

    Filbma govvida Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasa ja mo badjeolbmot ja eará ássit leat juohkásan, go eará ássit oaivvildit ahte buot mii lea heittot, lea sápmelačča sivva.

    – Ollu sisabahkkemat, ollu cielaheapmi, olbmot eai váldde du duođas, don dovddat iežat badjelgehččojuvvon, ja dat čuohcá psyhkalaš dearvvašvuhtii.

    Nu govvida Marainen dili, sihke ruoŧabeale ja maid eará guovlluin.

    – Sámi ealáhusat leat hui badjelgehččojuvvon ruoŧabeale, goit boazodoallu, oaivvilda son.

    – Lei hui erenomáš oaidnit filmma. Mun lean hui duhtavaš bohtosiin. Garra dovddut, ja doppe leat hui ollu áššit mat čuhcet garrasit olbmuide, go oaidná visot daid áššiide maid boazovázzi šaddá gierdat.

    Gula olles jearahallama dás.

    Simon Issát Marainen er en av deltakerne i SGP
    Foto: NRK / Danil Roekke
  • Measta 3 miljovnna olbmo ožžo ruđa NAVas 2023:s.

    Les på norsk

    2,8 miljovnna olbmo, mii lea bealli Norgga álbmogis, ožžo doarjaga Navas unnimusat oktii 2023:s. Dasa lassin ledje 105 000 olgoriikkalačča geat ožžo ruđa Navas.

    - Eatnašat mis vuostáiváldet ruđa Navas oktii dahje máŋgii eallimis, ja diimmá jagi oaččui bealli álbmogis ruđa Navas unnimusat oktii. Dat muitala maid Nav mearkkaša servodahkii ja olbmuide, dadjá bargo- ja čálgodirektevra Hans Christian Holte.

    Nav máksámušat olbmuide geat orrot Norggas lassánedje 8,9 proseanttain ovddit jagi ektui, lassáneapmi lea 46,6 miljárdda ruvnnuin

    - Eanet buozalmasjávkan ja eanet penšunisttat lasihedje buohcanruđaid ja boarrásiidpenšuvnna mávssuid. Bargočielggadanruđat ja bargonávccahisvuođadoarjja lassánedje, ja go šattai čavga bargomárkan 2023:s, de mávssii Nav unnit beaiveruđaid 2022 ektui, dadjá Holte.

    Oktiibuot 583 miljárdda ruvnno ovddas maid NAV mávssii olbmuide 2023, manai 10,6 miljárdda olbmuide geat orrot olgoriikkas. Dát lea 1,8 proseantta ollislaš supmis.

    Nu čállá Nav.