Hopp til innhold

Frykter KIL-død hvis samisk tvinges fram

Lederen i Kautokeino Idrettslag Mikkel Bongo(74) er redd for å gå i spissen for å fremme samiske navn på idrettslag.

Mikkel Bongo

Styreleder i Kautokeino Idrettslag Mikkel Isaksen Bongo

Foto: privat

Er det ikke på tide at samiske navn for idrettslag blir godkjent av Norges Idrettsforbund?

– Kanskje, men da kan vi bli kastet ut av Norges Idrettsforbund, svarer Bongo

Kautokeino Idrettslag ble stiftet i år 1938, og har vært medlem i Norges Idrettsforbund i 73 år.

Helt fra begynnelsen av har navnet vært på norsk; Kautokeino Idrettslag(KIL).

– Vi må bare nøye oss med at laget har et norsk navn, sier Bongo.

Samisk navn ble ikke godkjent

Nylig fikk et idrettslag i Tromsø avslag på navneforslaget deres.

Navnet var kun på samisk, og dermed er det i strid i henhold til Norges Idrettsforbund(NIF) navnretningslinjer.

I følge NIFs retningslinjer for idrettslagsnavn kan navnet på idrettslaget være på samisk, men endelsen skal være på norsk.

NIFs retningslinjer for idrettslagsnavn, punkt 1.4:

«1.4 Skal være norsk eller samisk, kan også være hentet fra mytologien. Dersom samisk navn benyttes, må idretten i idrettslagsnavnet være på norsk (for eksempel Duoddara Fotballklubb).»

Måtte følge regelverket

Regelverket medførte at idrettslaget, hvor flertallet av lagets medlemmer har samisk bakgrunn, måtte nøye seg med at laget deres fikk det offessielle navnet Real Romsa Idrettslag.

– Vi må bare følge regelverket til NIF, sier noe skuffet grunnlegger av laget Lars Oddmund Sandvik.

Det samiske navnet «Real Romsa Valáštallan Lihttu» ble avvist av Troms Idrettskrets.

– Aller helst skal laget ha et norsk navn, men i dette tilfellet har vi godkjent det samiske navnet Real Romsa, men de må hete idrettslag på slutten av navnet, sier Organisasjossjef Sylvi Ofstad i Troms Idrettskrets.

Hvorfor kan ikke endelsen også være på samisk?

Fordi alle i organisasjonen skal forstå at det er snakk om et idrettslag, når de leser navnet på laget, svarer Ofstad.

Oppfordrer til aksjon

Styrelederen i IL Nordlys Gunn Anita Sara synes det er uakseptablet at samiske navn ikke blir godkjent som offentlige navn for idrettslag.

– Vi må få lov til å kreve at navnet skal stå på samisk. Det kan ikke være slik at andre skal bestemme hvilket språk det skal stå på. Det er rett og slett uakseptabelt, sier hun.

Sara oppfordrer nå alle idrettslagene i de samiske kjerneområdene om å sende inn forslag til deres respektive idrettskrets, hvor de begrunner hvorfor samiske navn skal godkjennes av Norsk Idrettsforbund.

– Jeg synes at alle lag i de samiske kjerneområdene bør skrive et brev hvor de krever en endring, slik at samiske navn blir godkjent i fremtiden, sier hun.

Bongo fremmer saken for styret

Selv om Mikkel Bongo frykter det verst tenkelige utfallet, så vil han lufte saken ovenfor styret i Kautokeino Idrettlag. Da er det opptil styret å bestemme om de vil fremme et forslag om endring av NIFs retningslinjer for idrettslagsnavn.

Personlig har han liten interesse for saken.

– Jeg syns ikke noe om saken, fordi jeg tilhører den eldre generasjonen som ikke er så opptatt av samisk språk. Jeg er en nordmann, også er jeg en same, avslutter veteranen

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK