Hopp til innhold

Frp-Hans har skiftet mening - igjen

Fremskrittspartiets (Frp) Hans J. Eriksen har har skiftet mening igjen. Nå mener han det ER bevist at samene vil ha en egen stat.

Hans Eriksen

Hans J. Eriksen (Frp) er kjent for å ha vært medlem av forskjellige politiske partier opp gjennom historien.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

På onsdag svarte Eriksen et rungende nei da han ble spurt om han kjenner noen same som i hans levetid har forfektet det synet at man skal ha en egen samisk stat.

Bare to dager senere er han sikker på det stikk motsatte.

– Her kommer det jo klart frem at samene skal ha selvbestemmelse over sitt eget vann og land, og det beviser det som Jan-Henrik Fredriksen (Frp) påstår, sier Eriksen (75) når den samiske avisa Ávvir viser ham Honningsvåg-deklarasjonen.

14. Det samiske folk har i kraft av selvbestemmelsesretten selv rett til å bestemme sin egen politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling, og for sine egne formål råde over sine naturrikdommer og ressurser. Det samiske folk kan ikke i noen tilfelle bli berøvet sitt eksistensgrunnlag;

Honningsvåg-deklarasjonen, vedtatt av Samerådet i 2004

– Konspirasjon og en egen samestat

I forrige uke lanserte lederen i organisasjonen Etnisk og demokratisk likeverd, Turid Bjørnstrøm, en egen konspirasjonsteori , som går ut på at samene har en skjult agenda om å overta styringen i de nordligste delene av landet.

Jan-Henrik Fredriksen

FRYKTER SAMESTAT: Jan-Henrik Fredriksen (Frp).

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Fremskrittspartiets (Frp) stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen går enda lenger enn EDL. Han sier at han frykter samene , fordi han mener å ha beviser for at samene rett og slett jobber for å løsrive seg fra Norge og at de jobber for å danne sin egen stat.

Som "bevis" for sin påstand viser han blant annet til Honningsvåg-deklarasjonen, som Samerådet vedtok i 2004.

Hans J. Eriksen var selv medlem av Samerådet fra 1992 til 1997 som representant for Samenes landsforbund (SLF), men han var ikke med i 2004 da Honninsvåg-deklarasjonen ble vedtatt.

Frp sin samepolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen, sier at den nevnte deklarasjonen er et bevis på at hans partikollega Jan-Henrik Fredriksen snakker sant.

– De samene som støtter denne deklarasjonen er ekstremister, som har til hensikt å løsrive samene fra resten av Norge. Jeg trenger ikke å nevne navn. Det er bare å spørre om hvem som har støttet erklæringen. Denne deklarasjonen ble vedtatt i 2004 og landsmøtet til Norske Samers Riksforbund (NSR) støttet den i 2005, påpeker Amundsen ovenfor Ávvir.

Disse organisasjonene er medlem av Samerådet:

Norske Samers Riksforbund (NSR)
Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL)
Samenes Folkeforbund (SFF)
Samernas Riksförbund (SSR)
Same Ätnam - Den Samiska Riksorganisationen RSÄ
Kola Sameforening (GSF)
Murmanskka guovllu Sámesearvi (OOSMO)
Finske Samers Sentralforbund (SSG)

– En stor misforståelse

NSRs sametingsrepresentant Geir Tommy Pedersen var leder i Samerådet da Honningsvåg-deklarasjonen ble vedtatt. Han bare rister på hodet når Frp sin nye forklaring blir lagt på bordet. Pedersen understreker at det aldri har vært på den samiske dagsordenen å etablere en egen samisk stat.

Geir Tommy Pedersen

INGEN SAMESTAT: Geir Tommy Pedersen (NSR).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Frp har misforstått denne deklarasjonen totalt. De kunne ha tatt kontakt med oss for å få en forklaring på hva som menes med dette, i stedet for å slenge ut slike påstander, understreker Pedersen.

Pedersen sier at det dessverre er slik i politikken at noen alltid velger å vri på meningene til andre. Han mener det imidlertid er viktig å vite hva andre egentlig mener før man kan delta i diskusjonen på samme nivå.

– Riksgrensene eksisterer, og samene har valgt å samarbeide på tvers av disse grensene, forklarer Pedersen. Han sier at meningen med deklarasjonen er å gi samene de samme rettighetene som resten av samfunnet har.

Sametingspresident Egil Olli (Ap) sier han er lei av tøvete konspirasjonsteorier og snakket om en egen samestat.

– Dette er bare tull og vrøvl, understreker Olli.

Selvbestemmelse

Gáldu - kompetansesenteret for urfolks rettigheter har redegjort for hva som menes med det vanskelige begrepet selvbestemmelse (ekstern lenke). Gáldu har brukt den De forente nasjoner (FN) sine forklaringer som grunnlag for sin redegjørelse på norsk.

Her finner du en et utdrag fra denne redegjørelsen:

"Selvbestemmelse er ett av de viktigste temaene for urfolk over hele verden. Selvbestemmelse for folk er et viktig prinsipp som slås fast av selveste FN-pakten.[1] Selvbestemmelsesretten var tidligere kun et prinsipp, men har utviklet seg til å bli anerkjent som en rettighet. Det er en kollektiv rettighet som tilfaller folk. Den første bestemmelsen i Konvensjonen for sivile og politiske rettigheter (SP) er identisk med Konvensjonen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), og slår fast at alle folk har rett til selvbestemmelse. Den lyder som følger:

Artikkel 1
1. Alle folk har selvbestemmelsesrett. I kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske stilling og fremmer fritt sin økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.
2. Alle folk kan for å fremme sine egne formål, fritt råde over sine naturrikdommer og -forekomster, dog uten å tilsidesette forpliktelser som følger av internasjonalt økonomisk samarbeid basert på prinsippet om gjensidig nytte og folkerettens regler. I intet tilfelle må et folk bli berøvet sitt eget eksistensgrunnlag.

Sametinget plenum

Selvbestemmelse betyr blant annet retten til å ha et eget folkevalgt organ.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

”Alle folk har rett til selvbestemmelse” og ”intet folk må bli berøvet sitt eksistensgrunnlag”. Spørsmålet om urfolk har rett til selvbestemmelse, handler i stor grad om man kan betegne urfolk som folk i den betydning det her henvises til. Mange stater har lenge ikke ønsket å innrømme at urfolk er å regne som folk i den betydning som det refereres til i FN-pakten og de to konvensjonene. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter vil ikke ta stilling til spørsmålet og tilføyer denne setningen (art. 1.3):

Bruken av begrepet "folk" i denne konvensjonen skal ikke ha noen innvirkning på de rettigheter som forøvrig kan knyttes til begrepet i folkeretten."

Det kan nevnes at ordet selvbestemmelse brukes i mange sammenhenger. Blant annet bruker Arbeidsdepartementet dette begrepet i "St.meld. nr. 40 (2002-2003) - Nedbygging av funksjonshemmende barrierer". I meldingen heter det blant annet:

"Et av målene for reformen var at utviklingshemmede skulle kunne leve og bo selvstendig og i største mulig grad bestemme over eget liv."


Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK