Dyrker djevelen og Jomfru Maria

Bolivias Carnival of Oruro er et kaleidoskop av sang, dans, musikk, masker og tekstiler og er en feiring som avholdes hvert år blant urbefolkningen i Oruro.

Oruro er en gruveby på rundt 230.000 innbyggere og ligger i fjellene i vestlige Bolivia.

30.000 sangere og dansere

Prosesjonen er i år 5. og 6. mars, med rundt 30.000 sangere og dansere som tar del i en spesiell parade som på sitt høydepunkt vil strekke seg for rundt 10 kilometer.

Paraden kulminerer i en felles feiring, som spenner over flere dager med dans, sang, drikking og diverse festligheter.

Det mest karakteristiske trekket ved Carnival of Oruro er dets fokus på underverdenen og innbyggerne som bor der.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Gjennom hele feiringen vil du finne bilde av djevelen over alt, spesielt på fargerike, fryktinngytende hornete masker som brukes av tusenvis av karnevaldeltakere.

Og blant rundt 17 forseggjorte og intrikate danser, er høydepunktet på "diablada" - djeveldansen - en liksom kamp mellom det gode og det onde, mellom Satan og hans demoner mot den kristne erkeengelen Michael.

Djevelen, referert billedlig her som "El Tio" eller onkel, er en sentral figur som smelter sammen elementer fra urfolkenes egen kultur og kristne kulturer - ikke bare under karnevalsfeiringen, men også i hverdagen.

Som med sin motpart i kristen teologi, bor djevelen i denne andinske troen i et underjordisk rike.

Men heller enn å bli sett på som en fallen engel, som skal skys eller frykter, er han noe tilsvarende som en skytshelgen for gruvearbeiderne.

– Når de går inn i gruvene, ærer arbeiderne djevelen - kjent her som gruvenes "onkel" . Arbeiderne håper med dette å overtale ham til å finne mer av edle metaller, forklarer Juan Aguirre, kurator ved Oruro museum for antropologi, til AFP.

Aguirre opplyser at noen gruvearbeidere til og med ber til djevelen, kjent som demonen "Supay" i den andinske kulturen. Arbeiderne ber også om at han skal beskytte dem mens de arbeider under jorda.

Et eget djevelmuseum

Så sentral er djevelen i årlige festligheter at han har fått sitt eget museum i Oruro. Museet er fullt av masker, broderier og kunstgjenstander skapt til hans ære.

Til og med Jomfru Maria har sin egen inkarnasjon i underverdenen her, hvor hun er referert til som Grottejomfruen eller "Virgin of the Grotto" (det engelske navnet).

Richard Vega (25) er medlem i Tinkus Dance Club. Til daglig jobber han som elektroingeniør. Vega sier at han i fritiden opptrer for Grottejomfruen, som han takker for å ha hjulpet ham å bli ferdig med universitetsstudiene for et år siden.

– Jeg danser av hengivenhet til "Mamita del Socavon", Grottejomfruen, eller "Kjachamosa" som han kalles på Quechua-språket.

Spanske inntrengere, som erobret landet på 1600-tallet, forbød innfødte Uru-indianerne i å praktisere mange av sine stedegne ritualer.

Urfolkene fortsatte imidlertid å tilbe sine guder i skjul, da som helgener som også ble æret av de spanske conquistadorene.

Helt frem til i dag har denne tradisjonen fortsatt. Andinske guddommer og katolske helgener er fortsatt sammenvevd i den unike folklore som vises på en dramatisk måte hvert år i den bolivianske Carnival of Oruro.