Hopp til innhold

Gammelt mønster som varemerke

Ved en tilfeldighet fant han et gammelt sørsamisk mønster fra 1895. Nå er dette varemerket i hans sløydprodukter.

Sven-Åke og Doris Risfjell

Sven-Åke og Doris Risfjell håper å finne ut mer om det gamle samiske mønsteret.

Foto: Thoralf Balto / NRK

Sven-Åke Risfjell fra Vilhelmina i Sverige selger sløydprodukter med et snart 116 år gammelt samisk mønster på.

Mønsteret ble sist brukt i 1895. I dag føler Risfjell at mønsteret på en måte er blitt til et varemerke for hans produkter.

– Det er kanskje det. Man blir i hvertfall lagt merke til på grunn av dette mønsteret, sier Risfjell.

Reiser rundt på festivaler

Sven-Åke Risfjell reiser rundt med sin kone Doris på markeder og festivaler rundt i Sverige, og selger egenproduserte duodjiprodukter.

Sven-Åke Risfjell

Sven-Åke Risfjell.

Foto: Thoralf Balto / NRK

Under Vintermarkedet i Jokkmokk i Nord-Sverige traff vi ekteparet ved et av salgsbodene. Sven-Åke mener at flere samiske kunstnere burde bruke mønsteret i produktene sine.

Risfjell bruker mønsteret blant annet på knivskaft laget av reinhorn og på knivslirer. I dag er han sørgelig alene med dette mønsteret på markedet.

– Ja, det er jeg, men man vet jo aldri. Jeg har sett det i tidsskrifter og jeg forteller jo om mønsteret til folk jeg møter. Vi viser også mønsteret på vår hjemmeside og på Facebook. Vi prøver nemlig å være veldig utadrettet med dette arbeidet, sier Risfjell.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Samekniver, Sven-Åke Risfjell

Noen av sameknivene til Sven-Åke Risfjell.

Foto: Thoralf Balto / NRK

Et glemt mønster

Den samiske sløyderen sier at det gamle sørsamiske mønsteret pussig nok betyr en fornying av nåtidens samiske håndverk.

– Det er helt fantastisk. Det gjør det. Det gir liksom nye dimensjoner i samesløyden på den måten at man kan utvikle noe som er veldig gammelt, forklarer Risfjell.

Duodji, Sven-Åke Risfjell
Foto: Thoralf Balto / NRK

Mønsteret minner om fiskegarn. Den har striper som går ovenfra og ned, samtidig som tverrgående striper krysser disse. Mønsteret oppdaget Sven-Åke ved en tilfeldighet.

– Jeg satt under en lunsj hjemme ved mitt bord, og jeg pleier å sitte å bla i gammel samisk litteratur. Da fant jeg noe av Ernst Manker. Han var jo professor på Nordiska museet i Stockholm (sameforsker og etnograf). Da oppdager jeg en stor tegning av et belte og ser jeg at det er et noaide-belte (sjaman-belte) fra Vilhelmina. Da ble jeg kjempeinteressert i å finne ut mer om dette. Det er jo våre hjemtrakter, forklarer Risfjell.

Ved nærmere forskning har Sven-Åke Risfjell funnet ut at mønsteret sist ble brukt i 1895. I dag er det få eldre som kjenner til det spesielle mønsteret. Nå håper han med tiden å finne ut mer om hva som skjuler bak det gamle mønsteret.

Duodji, Sven-Åke Risfjell
Foto: Thoralf Balto / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK