Hopp til innhold

Ingen samisk markering under VM

Det er blitt vanlig å synliggjøre landets urfolk i forbindelse med store internasjonale mesterskap. Under verdensmesterskapet på ski i Oslo senere denne måneden har det imidlertid ikke blitt plass til samene.

Ski-VM i Oslo 2011.

Et av Norges største VM-håp, Marit Bjørgen, foran VM-plakaten.

Foto: Oslo 2011

– Vi har sagt at VM skal være mer enn et skirenn og vi vil skape en folkefest. Vi markerer ingen kulturer direkte, sier Tove Ingjerd, kultursjefen i Oslo 2011.

Nils Aslak Valkeapää

Nils-Aslak Valkeapää under OL i Lillehammer i 1994.

Foto: Greve, Jan / Scanpix

Under de olympiske vinterlekene i Vancouver 2010 var landets urfolk; First Nations, inuitter og metis godt synlige. Det samme var tilfelle under de olympiske vinterlekene i Lillehammer i 1994, der samene hadde en sentral plass under hele mesterskapet.

Planleggingskomiteen til OL i Tromsø hadde hele tiden en tett dialog med samiske interesser da de drev med planlegging av olympiske leker i ishavsbyen. Disse lekene ble det som kjent ingen ting av.

– Leit og skuffende

VM på ski i Oslo i 2011 starter med offisiell åpningsseremoni onsdag 23. februar og varer til søndag 6. mars 2011. Arrangementet består av 21 øvelser fordelt på 12 dager. I tillegg blir det arrangert en rekke kultur- og festivalarrangementer i tilknytning til VM, også i Oslo sentrum.

Professor ved Samisk høgskole i Kautokeino og tidligere sametingspresident, Ole Henrik Magga, sier at det er leit og skuffende at VM-arrangørene ikke har funnet plass til samene.

Ole Henrik Magga

Professor Ole Henrik Magga.

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / Scanpix

– Dette er en kontrast til Lillehammer-OL, hvor vi hadde et veldig godt samarbeid med arrangementskomiteen, og som derfor ble et mønstergyldig arrangement. Det er en grell kontrast og egentlig helt ubegripelig at det kan være slik, sier Ole Henrik Magga.

Professoren mener det er viktig å markere det samiske på samme måte som alle andre grupper markerer det som er særegent for dem.

– Når det gjelder ski så er det helt klart at samene har en vesentlig del av den historien og har bidratt til den utviklingen som har skjedd på skifronten fra gammelt av. Til og med Fridtjof Nansen innrømmet at samene er nok de som har innført skiløpingen og bruk av ski i Norge, minner Magga om.

Han minner også om at mesteparten av de skifunn som er blitt gjort i Skandinavia er nettopp i de samiske områdene.

Samarbeid med et stort intenasjonalt selskap

Tove Ingjerd opplyser at arrangørene av Oslo 2011 har hatt et samarbeid med Sony Music Entertainment når det gjelder kulturprogrammet under VM.

Video Oslo-VMs Tove Ingjerd om kulturprogrammet

Kultursjef Tove Ingjerd.

Foto: Nyhetsspiller

– De har satt sammen et program i forhold til det man både økonomisk kan klare og etter hvem som har hatt anledning til å komme til Oslo i det aktuelle tidsrommet, forklarer Ingjerd.

Ingjerd sier hun kan skjønne skuffelsen til Ole Henrik Magga, men understreker samtidig at ingen etniske grupper får noen særskilt markering under VM.

– Nå har vi ikke lagt det opp slik at vi skal markere den ene eller andre kulturen. Vi har prøvd å sette sammen et program vi håper kan fenge alle sammen, sier Ingjerd.

Kultursjefen minner samtidig om at kulturbudsjettet til Oslo 2011 er knøttlite sammenlignet med budsjettene under de olympiske vinterlekene. Derfor mener hun at det ikke er mulig å sammenligne disse vidt forskjellige arrangementene.

Spektakulær arena for kulturinnslag

Kulturprogrammet for ski-VM i Oslo viser et bredt spekter av kulturaktiviteter i VM-byen.

På sin offisielle nettside skriver arrangørene blant annet:

"Under ski-VM blir Oslo sentrum omvandlet til en spektakulær arena for kulturinnslag. I området fra Slottsbakken til Stortinget blir det varierte aktiviteter for store og små."

Under den offisielle åpningsseremonien 23. februar skal barn gå i tog fra Slottsbakken til Universitetsplassen med Garden og Forsvarets stabsmusikk i spissen. Oslos ordfører Fabian Stang ønsker publikum velkommen til hovedstaden. Det blir også VM-sang, fremført av Maria Haukaas Mittet, Forsvarets stabsmusikk og Garden.

Madcon mot nye høyder

Madcon opptrer under ski-VM i Oslo.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

24. februar er det show på Universitetsplassen. Dette blir et show med spektakulære kostymer, artister, dansere og moteshow. Her blir det magisk vinterstemning, elektrisk nordlys, glitrende snøkrystaller, friske rosenkinn, frostrøyk og rock`n roll, skriver arrangøren.

Showet avsluttes med de første medaljeseremoniene (langrenn sprint, kvinner og menn).

Norske artister som Madcon, Katzenjammer, Valkyrien Allstars, årets vinner av Melodi Grand Prix, Polka Bjørn & Kleine Heine står på plakaten i de forskjellige arrangementene under ski-VM, men det altså ikke en eneste samisk artist som er funnet verdig å opptre under VM.

Isskulpturpark

I Spikersuppa blir det en imponerende en isskulptur-park under temaet "Munch i snø og is" .

Her har åtte iskunstnere fra hele verden laget sine bidrag, inspirert av Edvard Munch-motiver. Det blir blant annet en gigantisk versjon av ”Pikene på broen”, som skal måle intet mindre enn 15 meter.

Over 500 tonn snø og 45 kubikk is kjøres inn til Spikersuppa i ukene før VM, og det vil være et skue i seg selv å se kunstnerne jobbe med motorsag og strykejern for å få ferdig kunstverkene.

Utstillingsvindu for norsk mat

Et eget vrimleområde, Nordisk park, blir etablert i Spikersuppa. Her blir det salg varer og servering av spenennde mat fra kiosker og telt.

Mat fra Petrines Gjestgiveri

Illustrasjon av norsk mat.

Foto: privat

I et spesielt telt står en rekke lokale norske matprodusenter klare til gi publikum smakebiter laget av fristende produkter fra sjø og land. Det vil også være mulig å kjøpe med seg godbitene hjem.

Ski-VM blir også et utstillingsvindu for norsk mat og norske råvarer. 55 VM-sertifiserte restauranter og kafeer i Oslo og omegn skal gjennom hele ski-VM vise norske og utenlandske gjester hva norsk matkultur har å by på.

(Uthevingen er gjort av redaksjonen)



Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om hvor godt bilde rapporten gir av fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i begynnelsen av november.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK