Hopp til innhold

Vanskelig start for kunstskole

Kunstskolen i Karasjok vil være i gang til høsten, men ennå er ikke spørsmålet om lokaler i havn.

Den Samiske Folkehøgskolen (DSF) i Karasjok.

Rektor håper at Samisk kunstskole skal få leie lokaler her på Den Samiske Folkehøgskole (DSF).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi har måttet endre planene når det gjelder lokaler. De tidligere tiltenkte lokalene ved Forsvarets gamle stasjon i Karasjok, blir ikke ferdig opprustet til skolestart. Derfor har vi måttet søke etter nye lokaler. Nå har vi fått kontakt med eierne av bygningene i det gamle samiske folkehøgskolen (DSF) i bygda, rektor Dag Nyberg for Kunstskolen i Karasjok.

Han beregner skolestart til begynnelsen av september i år.

Finansieringen snart på plass

Det som kan skape trøbbel for skolestarten er mangel på leiekontrakt med RP Eiendom As, som eier det tidligere DSF-bygget, og mangel på oppstartfinansiering.

Kunstskolen har søkt om 700 000 kroner i støtte fra Finnmark fylkeskommune og Sametinget.

Fylkesråd for kompetanse, Knut Mortensen

Fylkesråd Knut Mortensen.

Foto: Knut Åserud

Sametingsråd Vibeke Larsen bekrefter nå at skolen vil få 250.000 kroner fra Sametinget. Innstillingen fra fylkets komptetanseutvalg er også på 250.000 kroner, sier leder Knut Mortensen.

– Finnmark fylkeskommune har jo vært aktiv i det å få etablert kunstskolen i Karasjok, og jeg syns det er naturlig å følge dette opp til veis ende slik at man får etablert denne kunstskolen, sier Mortensen.

Både rektor og leder for RP eiendom AS, Sten Rune Pettersen, sier de har en god dialog. Nyberg har derfor stor tro på å ha alt på plass til høstens skolestart.

– Jeg har tro på at vi skal få dette i boks, sier Dag Nyberg optimistisk.

Godkjent av Kunnskapsdepartementet

Samiske kunstnere har i lengre tid jobbet for å realisere en egen samisk kunstskole. Kunnskapsdepartementet godkjente 30. juni 2010 Kunstskolen i Karasjok etter privatskoleloven.

Synnøve Persen

Kunstneren Synnøve Persen har vært en sentral person i hele prosessen med å etablere kunstskolen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Kunstutdanning var en av de første saker "Sámi Dáiddačehpiid Searvi - Samiske kunstneres forening (SDS)" som organisasjon flagget og la fram for Samekonferansen i Tromsø sommeren 1980.

Resultatet av dette ble starten på årelange utredningsprosesser; Samerådet, Norsk kulturråd, Samisk Høgskole.

Allerede i 1990 reserverte Karasjok kommune lokaler til formålet med tro på at saken en dag ville få sin løsning. I 2004 ble kunstskolen egen stiftelse. Til stiftelseskapitalen donerte SDS-medlemmer den dyreste kapital de har, sine egne kunstverk.

Stiftelsens styre har siden anket og klaget på alle avslag fra Utdanningsdirektoratet. Da det siste avslaget kom høsten 2009 ba styret Kunnskapsdepartementet om å få saken politisk behandlet. Dette var også siste utvei som nå har ført fram.

– Adskillige motbakker er forsert

Samiske kunstneres forening beskriver hele prosessen slik:

Gjennom 30 år har adskillige motbakker blitt forsert. Kampen mot byråkrati, politisk uvilje, likegyldige holdninger, lovendringer og lignende. har mange ganger tæret hardt på, men gnisten har alltid vært tent.

Laila Susanne Vars (Árja).

Visepresident Laila Susanne Vars (Árja).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Samiske kunstnere har arbeidet med prosjektet i over 30 år. Det er mange som har jobbet med saken, blant annet Synnøve Persen og Karasjok kommune. Sametinget har ved flere anledninger tatt opp saken i konsultasjoner og argumentert for at skolen må etableres snarest. Med dette er flere års kamp for kunstskole over med positivt resultat, sa visepresident Laila Susanne Vars da godkjenningen var i havn.

– Kunstnernes kamp har vært lang og iherdig. Nå er det bare å gå i gang. Arbeidet blir krevende. Men målene er klare og mulighetene åpne for å kunne skape en spennende og unik kunstutdanning, uttalte Synnøve Persen da godkjenningen av kunstskolen fra Kulturdepartementet i fjor som var klart.

Korte nyheter

  • Godkjente gruve – selv om grunneier sa nei

    Loga sámegillii.

    Sveaskog, Sveriges største skogseier og eid av den svenske stat, avslår gullgruven i nærheten av Gunnarn i Storuman kommune i Västerbotten.

    Sveaskog ber om å verne området fra skoghogst.

    Selskapet Lappland guldprospektering fikk i 2017 tillatelse til å grave etter gull og søl i Stortjärnhobben, sør for Storuman.

    Bergforvaltningen har godkjent arealbruken til selskapet – selv om grunneier Sveaskog og Naturvernforbundet ikke har sagt seg enig i det.

    Nå har Sveaskog klaget inn beslutningen. Det melder SVT Sápmi.

  • Dohkkehedje ruvkki – vaikko eananeaiggát ii dáhtui suddjet guovllu

    Les på norsk.

    Ruoŧabeale stáhta meahccefitnodat Sveaskog hilgu golleruvkke Viertá gili lahkosis, Luspie gielddas, Västerbottenis.

    Sveaskog dáhttu suddjet ja várjalit guovllu vuvddiid čuollamis.

    Lappland guldprospektering nammasaš fitnodat oaččui 2007:s juo lobi roggat golli ja silbba Stortjärnhobbenis, moadde beanagullama máttabeale Luspie gili.

    Báktedoaimmahat lea dohkkehan eanangeavahanlobi fitnodahkii – vaikko eananoamasteaddjit Sveaskog ja Luonddugáhttendoaimmahat eai leat mieđihan dasa.

    Dal Sveaskog lea váidalan mearrádusa. Dan dieđiha SVT Sápmi.

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen