Hopp til innhold

– Ikke attraktive nok

En ny næringsanalyse av samiske kommuner i Nord-Norge viser at det har vært en kraftig nedgang i både arbeidsplasser og befolkning de siste ti årene.

Rødskjær over Karasjok

Illustrasjonsbilde av Karasjok.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Samiske kommuner er ikke attraktive nok for å fremme bosetting, og det har innvirkning på næringslivet i områder. Der må samiske kommuner jobbe mer aktivt, sier Sametingets fungerende visepresident Marianne Balto (Ap).

Næringsanalysen er gjennomført av Telemarksforskning på oppdrag av Sametinget.

– Det holder ikke bare å jobbe med arbeidsplasser og tro at det i seg selv fremmer bosetningen. Det er veldig viktig å se helheten, hvor attraktive bosteder er, sier Balto.

Kraftig nedgang i befolkningen

Analysen viser at de 22 kommunene i det samiske området i Nord-Norge har hatt en kraftig nedgang i befolkningen de siste årene.

Sametingsråd Marianne Balto.

Fungerende visepresident Marianne Balto (Ap).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det er også blitt færre arbeidsplasser i kommunene fra 2000 til 2009. I landet som helhet har antall arbeidsplasser økt med 10 prosent i samme periode.

Et av hovedproblemene i det samiske området er at mange kommuner er lite attraktive som bosted. Mange flytter ut av de samiske kommunene, selv om arbeidsplassutviklingen er god.

– Det viser seg at selv om det er noen plasser hvor man får gode arbeidsmuligheter, så går folketallet ned. Det viser seg at det er attraktiviteten som må være i fokus, ikke bare arbeidsplassutvikling, påpeker Balto.

Liten lønnsomhet og etableringsaktivtet

Næringslivet i samiske områder skårer generelt dårlig på lønnsomhet og har en liten etableringsaktivitet.

I enkelte kommuner er det imidlertid en god næringsutvikling - som i Evenes i Nordland. De tre siste årene har Evenes også vært en attraktiv bostedskommune.

Jardar Jensen

Ordføreren i Evenes, Jardar Jensen (Høyre).

Foto: Malvin Eriksen / NRK

– Det skyldes at vi har arbeidet godt for å markedsføre Evenes på forskjellige måter ved å være i media og si at vi vil ha nye arbeidsplasser og vi vil ha nye innbyggere, sier ordfører Jardar Jensen (Høyre).

Evenes-ordføreren sier den største utfordringen for kommunen er å få ungdommen hjem igjen. I Evenes tilbyr derfor kommunen blant annet gratis kommunale tomter.

– Det er en pakke. De tar ikke bare det arbeidet. De vil ha noe å fylle resten av hverdagen sin med også, forklarer Jensen.

Attraktivitetspyramiden

Telemarkforskning har analysert utviklingen i det samiske området ved å bruke Attraktivitetspyramiden. Dette er en modell som forklarer steders utvikling gjennom stedenes attraktivitet for bosetting, besøk og bedrifter.

Kommunene i det samiske området består av kommuner med forskjellig profil. Noen er typiske besøkskommuner, andre bedriftskommuner eller bostedskommuner.

Mange kommuner har imidlertid hatt problemer med å trekke til seg bosetting og bedrifter i primærnæringene og industrien. Dette har ført til tap av arbeidsplasser i disse næringene, og forsterket utflytting.

Kommunene i det samiske området er for det meste små distriktskommuner langt utenfor vekstsentre. Slike kommuner må være ekstra attraktive for å unngå befolkningsnedgang.

Noen kommuner i det samiske området har hatt over middels samlet attraktivitet, som Hamarøy, Lavangen, Karasjok og Tana.

Korte nyheter

  • Britta Marakatt-Labba utnevnt til æresmedlem

    Loga sámegillii.

    Britta-Marakatt Labba ble utnevt til nytt æresmedlem i Samisk Kunstnerforbund under forbundets årsmøte 14. april. Det skriver de i en pressemelding.

    Over 23.000 besøkende de to første ukene på Marakatt-Labba utstilling.

    «For hennes eksepsjonelt kvasse sting som spenner over kunstverdenen. Hennes kunstneriske arbeid har formidlet samiske historier, følelser og levekår gjennom kunst. Med sine unike verk har hun blitt en av de mest fremtredende samtidskunstnerne.»

    Det er en del av begrunnelsen for hvorfor Marakatt-Labba utnevnes som æresmedlem.

    Marakatt-Labbas utstilling «Sylkvasse sting» fikk en sekser av NRKs kunstkritiker.

    Britta Marakatt-Labba
    Foto: Susanne Hætta
  • Britta Marakatt-Labba ođđa gudnemiellahttu

    Les på norsk.

    Britta Marakatt-Labba lea Sámi Dáiddačehpiid Searvvi ođđa gudnemiellahttu. Dan mearridii Sámi Dáiddačehpiid searvvi jahkečoahkkin cuoŋomanu 14. beaivvi, čállet preassadieđáhusas.

    Guovtti vahkkus fitne 23.355 olbmo Nationálamuseas geahččamin Britta Marakatt-Labba dáiddačájáhusa.

    «Su erenoamáš bastilis sákkaldagain mat johtet miehtá dáiddamáilmmi. Su dáiddalaš barggut leat gaskkustan sámi muitalusaid, dovdduid ja eallindiliid dáidaga bokte. Su erenoamáš dáidagiin lea šaddan okta dain eanemus mearkkašahtti dálá áiggi dáiddáriin.»

    Die lea oassi searvvi ákkastallamis, ahte manne Marakatt-Labba válljejuvvo gudnemiellahttun.

    Britta Marakatt-Labba dáiddačájáhus, «Bastilis sákkaldagat» oaččui guđeča NRK:a dáiddaárvvoštallis.

    Britta Marakatt-Labba
    Foto: Susanne Hætta
  • Ánndaris Rimpi skal lede Samiske Komponister

    Loga sámegillii.

    Ánndaris Rimpi er en lulesamisk komponist, lydkunstner og sanger fra Oalloluokta i Jokkmokk kommune. Rimpi er valgt til å lede Samiske Komponister

    Han komponerer danseforestillinger, teatre, kunst og kor. Han deltok også på årets Sámi Grand Prix, og har skrevet musikk til Carte Blanche, Det norske teatret, og er representert på Nasjonalmuseet.

    Rimpi har ambisjoner for embetet:

    – Jeg vil gjerne vise den utrolige bredden som finnes blant våre medlemmer, sier Rimpi til NRK.

    – Fra lydkunstnere, populærmusikkkomponister, musikkprodusenter til komponister av klassisk musikk og eksperimentell samisk musikk.

    Ánndaris Rimpi
    Foto: Luke Meisel