Hopp til innhold

Usikker tid for "Unna Junna"

Samisk barne-TV i Finland går en usikker fremtid i møte etter at svenske SVT trakk seg fra samarbeidet om programserien "Unna Junna" i slutten av 2010.

Filmverksted for barn under Skabmagovat 2011

Filmverksted for barn under Skabmagovat 2011.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ritva Torikka

Journalist og produsent Ritva Torikka.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Dette har ført til at nå mangler vi 15 programmer for i år, og dette må vi prøve å løse. Vi begynte selvsagt å finne en løsning rett etter at vi fikk beskjed fra SVT at de ikke vil fortsette samarbeidet. Nå er det opp til sjefene i Yle å bestemme hva som skjer. De har lovt oss et klart svar i løpet av de neste to ukene, opplyser journalist og produsent for Unna Junna, Ritva Torikka.

Finske Yle og svenske SVT har siden 2007 samarbeidet om den felles samiske barne-TV-serien "Unna Junna". Samarbeidet har ført til tretti 15-minutters programmer i året.

SVT trakk seg fra samarbeidet fordi de heller vil produsere egen samisk barne-TV.

– Viktig for samiske barn

På finsk side har "Unna Junna" blitt produsert i samarbeid med Samisk undervisningssenter, Samisk filmsenter og Skabmagovat filmfestival.

Også forskjellige barne- og ungdomsskoler har vært aktivt med i produksjonen av blant annet animasjoner og kortfilmer.

– Det at barna selv er aktivt med på å lage innslag til programmet er med på å gi barna et eierforhold til programmet. Samtidig er dette en fin måte å gi dem et innblikk i filmproduksjon, forklarer Torikka.

Under årets Skabmagovat filmfestival i Enare er de to første dagene (onsdag og torsdag) satt av til visninger av samiske barnefilmer. Det holdes også et filmverksted for barn i forskjellige aldre.

– Ville jobbet med dette hver dag

Ole Mahtte Heatta og Katarina Saijets

Ole Mahtte Heatta (12) og Katarina Saijets (12) jobber denne uka med film.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ole Mahtte Heatta (12) fra Enare er en av de mange flittige barna som denne uka jobber med film. Han har til og med skrevet manus til en animasjonsfilm.

– Den handler om en mann som kjøper en bil. Det er en heller stygg bil og alt går ikke helt som det skal, forklarer en entusiastisk Ole Mahtte Heatta.

– Er biler viktig for deg?

– Nei, ikke veldig, men det passer inn i historien, svarer Ole Mahtte.

– Hva synes du om å jobbe med animasjon?

– Utrolig morsomt. Dette er så morsomt at jeg mer enn gjerne skulle ha jobbet med dette hver dag resten av livet, sier Ole Mahtte og smiler bredt.

– Da kan det vel hende at du blir en filmskaper når du blir voksen?

– Det skal du ikke se bort i fra. Vi får håpe det, svarer en fornøyd og optismistisk Ole Mahtte Heatta.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK