Fritt Ord hadde invitert til debatt og filmvisning av Guro Saniola Bjerks dokumentarfilm «Fjellfinnhua» i går. Det var mer enn 120 påmeldte publikummere og lokalet var stappfullt.
Da dørene åpnet sto arrangørene med gjestelister for å sørge for at de som hadde meldt seg på fikk plass. Inne i visningssalen var det så fullt at flere måtte stå utenfor rommet å se på filmen og debatten på storskjerm.
Debattpanelet, fra venstre: historieprofessor Einar Niemi, Guro Saniola Bjerk, professor i filmvitenskap Bjørn Sørenssen og førsteamanuensis i statsvitenskap Anne Julie Semb.
Foto: Siv Eli Vuolab / NRKKontroversiell
Guro Saniola Bjerks hensikt med dokumentarfilmen "Fjellfinnhua" var å rette et kritisk søkelys på den norske samepolitikken og utslagene av den i Finnmark. «Fjellfinnhua» da den kom ut i januar i fjor, og skaper fortsatt debatt ett år etter premieren.
NRK har allerede utsatt visning av filmen to ganger, men , som en del av et større tema om Finnmarksloven, hvor det også blir debatt.
Skapte debatt
Debatt var det også på Fritt Ord-arrangementet i Oslo i går. Det var innledning og debatt med regissør Guro Saniola Bjerk og Bjørn Sørenssen, professor i filmvitenskap, historieprofessor Einar Niemi og Anne Julie Semb, førsteamanuensis i statsvitenskap. Mange i publikum hadde også meninger om filmen, her er et utdrag av kommentarene:
Stortingsrepresentant Frank Bakke Jensen
Foto: Siv Eli Vuolab / NRK- Frank Bakke Jensen, Høyres stortingspolitiker: – Jeg synes det er en viktig film du har laget. Takk for filmen!
- Jan Erik Holst, filmarbeider: – Jeg vil ikke si at filmen er dårlig, men den er mangelfull. Jeg skjønner ikke helt hva konflikten går på ved å se filmen. Hvorfor har ikke du gjort det lettere for publikum å få frem en mer helhetlig film?
- Guro Saniola Bjerk svarer: – Min grunn til å gjøre det, er for å vise en del av den forvirringen som eksisterer blant Finnmarks befolkning. Jeg har bevisst styrt unna akademikere og bedrevitere for å slippe til ordet de som sjelden kommer til ordet og dem som er veldig redd for å ta ordet i en sånn situasjon. Det er selvfølgelig mange ting man kunne gjort annerledes.
- Heidi Persdatter Greiner Håker: – Jeg så filmen og kjenner at jeg blir småirritert, jeg føler at slik oppfatter ikke jeg Finnmark nå - jeg lurer på om du lager en oppfølger for en mer nyanset film? Jeg føler at vi som står på den andre siden, ble litt utelatt.
- Guro Saniola Bjerk svarer: – Jeg har fått mye støtte fra samer også som roser meg og hyller meg for å ta opp dette temaet og synes at det er utrolig viktig at noen tør å sette fingeren på et reellt problem vi har i Finnmark. Om det kommer en oppfølger, kan jeg ikke ta stilling til nå. Det har kostet meg mye å lage filmen, både økonomisk og personlig.
Ruth Rasmussen, same fra nedre Tana
Foto: Siv Eli Vuolab / NRK- Ruth Rasmussen: – Jeg er fra nedre Tana der dine intervjuobjekter er fra, og jeg kjenner meg litt igjen i filmen din, men jeg opplever ikke konfliktene så stor. Jeg tror man har motforestillinger. Jeg vet at det er konflikter i nedre Tana og de konfliktene er er unødvendig, for vi er mer eller mindre alle lapper eller samer.
- Gro Ween, antropolog i Finnmark og har jobbet for Finnmarkskommisjonen: – Du begynner filmen med en rettferdiggjørelse av at du har rett til å bruke ordet fjellfinn, som jeg oppfatter som rasistisk, så avslutter du filmen med et slags forsoningsbudskap. Jeg får ikke denne logikken til å gå opp.
- Guro Saniola Bjerk svarer: – Jeg er flere ganger blitt beskyldt, det påstås at dette er en forsvarstale for at jeg sa fjellfinnhua på radio, det er det absolutt ikke ment som. Vi kan være uenig eller enig i folks oppfattelser, men det handler om følelser, så folk må få lov til å føle det de føler.
- Historiker Einar Niemis kommentar til Gro Ween: – Er fjellfinnhua rasistisk, da er også finnbiff rasistisk. Finnmark også.
- Ingrid Jåma, sørsame fra Børgefjell: – Ordet fjellfinn er rasistisk. Jeg reagerer på det.
