Hopp til innhold

Møtte rådet til Oslo-møte

Initiativ til et samisk senter i Oslo må komme fra Oslo-samene, mener sametingspresidenten.

Folkemøte i Oslo

Berit Johnskareng talte.

Foto: Siv Eli Vuolab

I forrige uke traff Sametingsrådet samer i hovedstaden i forbindelse med at rådet holdt rådsmøte og avholdte førjuls-konsultasjoner med regjeringen.

Sametingsrådet hadde innbudt til folkemøte for å få innspill til en eventuell samarbeidsavtale med Oslo kommune.

På møtet fikk et tyvetall bysamer fortelle hvilke utfordringer og vanskeligheter de opplever i hverdagen.

Samisk senter

Det ble ytret ønske om et eget samisk samlingspunkt i hovedstaden. Flere på møtet ytret misnøye rundt dagens løsning, som går ut på at Foreningen Samisk hus leier lokaler i Akersgata inntil videre.

Stig Gælok

Stig Gælok.

Foto: Siv Eli Vuolab

Stig Gælok mener at Sametinget og Oslo kommune bør lage en stiftelse som får til oppgave å reise og drive et samisk senter som samler alle samiske tilbud i Oslo under samme tak.

– Et samisk samlingssted har det vært arbeidet med i tretti år i Oslo. Etter min mening bør man ikke fortsette i nye tretti år med samme arbeidsmåte, sier Gælok.

Avventer initiativ

Sametingspresident Egil Olli tilbyr å bidra til et samisk senter i hovedstaden.

Men han kan ikke love å igangsette et prosjekt på egen hånd. Planer om et slikt tiltak må komme fra samer i Oslo.

- Initiativet må komme herfra, sier Egil Olli.

Hjertesukk

Samisklærer ved Kampen skole Berit Johnskareng mener de praktiske forholdene må være tilrettelagt for at barn skal få samiskundervisning i hovedstaden.

– Det må være slik at foreldrene ikke hver eneste høst må slåss om timer for sine barn, sa Johnskareng, og kalte dette sitt hjertesukk.

Kampen skole tilbyr samiskundervisnig til elever fra totalt tjuefem Oslo-skoler.

Kuttet transporten

Undervisning i samisk i hovedstaden tilbys på dårlige tidspunkt - ofte må barn lese samisk etter at de egentlig skulle ha vært ferdig på skolen. Dessuten er skyssordningene dårlige, forteller Johnskareng.

Folkemøte i Oslo

Sametingsrådet lyttet.

Foto: Siv Eli Vuolab

– Slik som i andre kommuner må Oslo spare penger. I fjor høst ble skoletransporten fjernet. Det kom helt plutselig.

Elever som går fra 1. til 4. klasse får ikke lenger tilbud om skyss. Få vil sende sine seksåringer alene på t-bane i storbyen.

Samisklæreren er lei seg fordi slike praktiske forhold ødelegger motivasjonen til barn og foreldre.

– Foreldrene ringer til meg og spør hvordan de skal løse det, sier Johnskareng.

Hun forteller at elever har sluttet som følge av den mangelfulle tilretteleggingen.

Tretti år uten resultat

Marianne Balto, visepresident i Sametinget, var fornøyd med møtet, og sier Sametingsrådet vil ta opp problemene rundt manglende transport.

Flere av de oppmøtte uttrykte fornøydhet med folkemøtet da de har etterlyst et mer offensivt samisk folkevalgt organ i Oslo-spørsmål.

Sametingspresident Olli sa at Sametingsrådet til nå ikke har jobbet så mye med Oslo kommune, men at de nå skal gjøre det.

Lærer Berit Johnskareng sier hun har hørt løfter om bedring før, og håper at det nå skjer noe.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK