Hopp til innhold

To priser på to dager til Máret Sárá

Lørdag vant Máret Sárá Karasjok kommunes kulturpris. Mandag fikk hun den nordisk-samiske språkprisen Gollegiella.

Gollegiella

Máret Sárá og Lajla Mattsson Magga ble hedret i den svenske hovedstaden mandag.

Foto: Peter Engström

Máret Sárá (63) bosatt i Karasjok og Lajla Mattsson Magga fra Jämtland i Sverige mottok i dag den nordisk-samiske språkprisen "Gollegiella" (Gullspråket) under det nordiske ministermøtet i Stockholm.

Prisen deles ut annethvert år og er på 12 500 euro. Dette er fjerde gang prisen deles ut. I bedømningskomiteen var disse: Rose-Marie Huuva (leder), Hanna Outakoski (Sverige), Nora Brandsfjeld (Norge), Erkki Lumisalmi (Finland) og Nina Afanasjeva (Russland).

Løfte frem nord- og sørsamene

Språkprisen kan deles ut til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner eller institusjoner i Sverige, Norge, Finland og Russland, som har gjort en verdifull innstats for å fremme samisk språk. Språkprisen skal medvirke til å fremme, utvikle og bevare det samiske språket.

I år er det det nordsamiske og sørsamiske som løftes fram.

– Máret Sárás brede arbeid med det samiske språket gjør henne til en verdig mottaker av prisen, uttaler bedømmelseskomiteen.

Hun har blant annet vært forlagssjef i Davvi Girji. Totalt har hun medvirket i over førti bøker, herunder lærebokserien «Eatnigiella».

– Lajla Mattson Magga har på sin side bidratt med et gedigent engasjement for det sørsamiske språkarbeidet, uttaler juryen.

Magga har i langt tid arbeidet som lærer i sørsamisk. Juryen fremhever spesielt hennes arbeid med ordbøker. I dag arbeider hun med en ny oversettelse av bibelen til sørsamisk og med en sørsamisk grammatikkbok.

Karasjok kommunes kulturpris

Kárášjoga gielda - Karasjok kommunes kulturpris 2010 ble lørdag kveld tildelt Álet-Ristin Máret/Máret Sára.

"Máret Sárá er en samfunnsengasjert person som har vært med på å opprette mange samiske organisasjoner, og har også drevet med politikk på kommune, nordisk og verdensbasis. Kulturprisvinneren er en samisk kvinneaktivist/feminist, samepolitisk aktivist og forsvarer av urfolksrettigheter. Hun er den personen som har skrevet flest lærebøker i Sápmi, alene, men også sammen med flere andre samiske medforfattere."

Máret Sárá har arbeidet som lærer i flere år og jobbet som forlagsredaktør for et stort forlag. Årets kulturprisvinner er også rede til å hjelpe folk, unge som eldre å skrive, i politiske forberedelser, i organisering av lag- og organisasjoner og forbund.

I politikken står Máret Sárá for mange og mangfoldige saker blant annet samisk språk, skole, samiske barns urfolksrettigheter, ytringsfrihet, forsvart og vært motstander mot pressesensur. Årets kulturprisvinner er også en kjent likestillingspolitiker og for mange er hun et forbilde.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK