Hopp til innhold

Ble beroliget av Roberts penger

At Robert Hermansen lovte egne penger til reinkjøttselskapet, utløste nye millioner fra staten.

Landbruksminister Lars Peder Brekk

Statsråden Lars Peder Brekk er opptatt av å avdekke alle sider ved Boalvvir-saken.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / Scanpix

Robert Hermansen

Robert Hermansen.

Foto: Roger Manndal / NRK

I et svarbrev til Stortingets kontrollkomité forklarer landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) hvorfor departementet godkjente et lån på to millioner kroner til Boalvvir høsten 2006 selv om det var kjent at selskapet hadde store økonomiske problemer.

Boalvvir-skandalen blir nå behandlet av kontrollkomitéen.

Ville gå inn med store penger

I brevet kommer det fram at Landbruksdepartementet hadde eget møte med daværende styreleder Robert Hermansen og den nye daglige lederen Elle Merete Omma.

På dette møtet ble det gikk forsikringer om at Boalvvir hadde funnet løsninger på selskapets økonomiske problemer.

– En helt vesentlig opplysning for departementet i denne sammenheng var at styrelederen opplyste at han selv ville gå inn med private midler i en i denne sammenheng betydelig størrelsesorden, skriver landbruksministeren.

Det var Reindriftens utviklingsfond (RUF) som i oktober 2006 bevilget to millioner kr til Boalvvir.

Opplysningene om møte mellom departementet og Boalvvir-ledelsen er nye. Tidligere i år uttalte statssekretær Ola T. Heggem (Sp) at departementet ikke gjorde noe spesielt da de godkjente lånet.

Oppdaget gigant-underskuddet

Møtet førte til pengene kom inn på Boalvvirs konto 20. desember 2006.

Først på vårparten 2007 oppdaget ledelsen i Boalvvir hvordan den virkelige situasjonen var i selskapet.

– Robert Hermansen ble hvit i ansiktet da resultatet ble kjent, sier en kilde til NRK Sámi Radio. Vedkommende var sentral i Boalvvir på det tidspunktet.

2006-regnskapet viste et udekket tap på 7,8 millioner kroner, og en gjeld på 11,2 millioner kroner. Ifølge kilden var ikke hele styret i Boalvvir klar over at Hermansen hadde gått inn med private midler.

Robert Hermansen har tidligere avvist alle spørsmål om Boalvvir-saken.

Selskapet ble begjært konkurs i sommer, og bostyrer Per S. Johannessen gjennomgår selskapet nå. I tillegg etterforsker Økokrim selskapet i forbindelse med siktelsen mot Store Norskes tidligere direktør Robert Hermansen .

Vil avdekke alle sider

Nå tar Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité stilling til om det skal stilles ytterligere spørsmål til landbruksministeren.

– Jeg vil understreke at jeg er meget opptatt av å avdekke alle sider ved denne saken, og her under eventuelle ulovligheter, skriver Lars Peder Brekk.

Statsråden lover også penger til den videre bobehandlingen. Det blir også oppnevnt en egen borevisor.

– Dersom bobestyrer i sin rapport påpeker behov for nærmere undersøkelser for å belyse om det har forekommet brudd på lover og regler, må det vurderes om nærmere undersøkelser kan dekkes gjennom Justisdepartementets særskilte garantiordning. Om denne ordningen ikke kommer til anvendelse, vil jeg sørge for videre bobehandling, skriver landbruksministeren.

Her er statsrådens svar

Her er spørsmålene til statsråden

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK