– Ville ikke begraves under vann

Tirsdag viste NRK Brennpunkt dokumentaren "Farlige fronter", en historie om spillet i kulissene bak Alta-aksjonen for 30 år siden.

Sentrale aktivister fra den gangen, mener Alta-aksjonen vil bli stående i historiebøkene som den største skampletten innen norsk politikk, og selve demningen som symbolet for denne urett.

Følelsene stakk dypere enn livet

At Alta-aksjonen vakte sterke følelser, er nok velkjent for alle og enhver. Forslaget om utbyggingen ble lansert i 1968, og da var planen å legge hele bygda Masi under vann. Kirkeprotokollene i Kautokeino forteller sin historie om Alta-utbyggingen, og den historien bunner i følelser som stikker dypere enn livet.

Kirkens protokoller viser at det i perioden 1965- 1975 ble begravd 20 mennesker fra den lille bygda Masi, på kirkegården i Kautokeino. Det til tross for at bygda Masi har egen kirkegård. Kirkeverge Anders A Gaup i Kautokeino forteller:

– Ja det viser kirkeprotokollene. Og mange eldre ønsket også i årene etter 1975 å begraves i Kautokeino. Eldre mennesker fra Masi kom til meg og fortalte at de ønsker å bli gravlagt i Kautokeino, fordi de ikke ville bli liggende under vann, forteller Anders A Gaup.

Regjeringens løfter holdt ikke

Selv om konsesjonssøknaden som ble fremlagt i 1974 var sterkt redusert, og bygda Masi likevel skulle få overleve, var de eldre fortsatt engstelige:

– De eldre var fortsatt engstelige. De ønsket ikke lenger å begraves i Masi, til tross for at regjeringen hadde lovet at bygda ikke skulle legges under vann. De ønsket ikke å bli liggende under vann, forteller kirkeverge Anders A Gaup til NRK Sámi Radio.

Hør saken på samisk her: