Slik kunne en introduksjon til en mulig oppsetning ha vært hvis det samiske nasjonalteateret ville ha laget den.
for Beaivváš Sámi Teahter ligner en tragedie.
«Stol på ministeren»
Sjangeren stammer helt tilbake fra den greske antikken, men er aktuell i dagens samepolitiske farse. Den tragiske helten i stykket reiser fra lykke til ulykke. Det som har skjedd fra forsommeren i fjor og fram til i dag er et godt grunnlag for en ny samisk teateroppsetning.
Sametingspresident Egil Olli spiller altså hovedrollen.
«Stol på presidenten» er en omskrivning av Paul Anders Simmas filmtittel « ». Filmen handler om en rømt fange som våren 1945 kommer til bygda Sagojohka. Han utgir seg for å være minister fra hovedstaden, og samene tror på løftene til den falske ministeren.
Forskjellen er imidlertid at mannen som kom med løftene til Beaivváš Sámi Teahter, ikke er en falsk skikkelse. Likheten er at budskapet ble trodd.
Lovte å betale husleien
Olli sa flere ganger i løpet av sommeren og høsten 2009 at . Sametinget ville altså betale husleien for teateret, var den entydige beskjeden.
Både teaterets styreleder Magnhild Mathisen (tidligere sametingskollega og fortsatt partikamerat med Olli) og teatersjef Haukur J. Gunnarsson oppfattet også presidentens tydelige budskap som . Dette ville utløse 100 millioner kroner fra de private investorene som Gullik Hansen hadde skrapt sammen for å bygge .
Sametingspresidenten lovet ikke bare husleien; han ga også Gullik Hansen 300.000 kroner i juni 2009 for å prosjektere bygget. Ikke rart Hansen stolte på presidenten.
Med en husleiegaranti fra Sametinget i 20 år, ville dette sikre 100 millioners satsingen og i tillegg gi en like stor gevinst for investorene.
Helt i første akt
Umiddelbart etter sametingsvalget ble det merkbart stille fra Egil Olli. Ettersom han formelt ikke lenger var valgt som president, kunne han ikke kommentere noen politiske saker, forklarte administrasjonen da NRK ville ha kommentar fra Olli om husleiegarantien.
Etter at både styrelederen og teatersjefen ba om skriftlig garanti fra Sametinget, ble presidentens utspill plutselig noe mer enn et valgløfte. 300.000 kr var allerede gitt, og Olli hadde kringkastet at «hvis Sametinget ikke hadde kunnet garantere for husleiefinansieringen, så hadde ikke prosjektet kunne bli igangsatt».
Og etter at han også la til «jeg har sagt at det er bare å sette i gang», ble han den store helten i stykkets første akt.
Gullik Hansen arbeidet raskere enn Sametinget. Han var overbevist om at han virkelig kunne stole på presidenten. I begynnelsen av november presenterte han tegningene av teaterbygget i Kautokeino.
Holdt kjeft i et år
Samme dag som Beaivváš-sjefen gliste som en sol i mørketida fordi teateret hans endelig skulle få sitt eget hus, landet en e-post i innboksen til byråkratene på Sametinget:
«Det å inngå en leiekontrakt med Centrum Eiendom Oslo AS direkte vil med stor grad av sannsynlighet bli ansett som ulovlig direkte anskaffelse...», var konklusjonen.
11. november 2009 ble altså dette kjent på Sametinget, men Olli som for lengst hadde sikret seg presidentvervet, holdt kjeft. Det er her stykket for alvor blir en tragedie. Administrasjonen gjorde det som måtte gjøres; nemlig å sjekke lovligheten av presidentens løfter. Og det fikk de. Opplegget med å garantere husleie i 20 år overfor en privat utbygger, ville høyst sannsynlig være i strid med loven.
I nesten et helt år har Beaivváš ventet på et skikkelig svar. Først nylig fortalte sametingsråd Vibeke Larsen hvorfor Ollis løfte hadde forduftet som en fjert i en mørk teatersal.
Tragikomisk
En ting er at Ollis sametingsråd har bevilget 300.000 kroner til en enkelt investor. Langt alvorligere er det at dette i neste omgang kunne ha ledet til lovbrudd. Tabben koster nye 500.000 kroner. Pengene brukes til å starte prosessen med teaterbygget helt fra begynnelsen.
At pengesterke investorer ikke får brukt opp 100 millioner kroner på et teaterbygg, er noe som ikke tar nattesøvnen deres. De finner alltid nye prosjekter som vil yngle til nye millioner slik de hadde en drøm om på Finnmarksvidda. Det tragiske er at presidenten og hans råd nærmest har holdt Beaivváš Sámi Teahter og hele det samiske teaterpublikummet for narr.
Akkurat nå er det tragikomisk.
