Hopp til innhold

Ordførerkandidat vil ikke ha gruver

Den nye ordførerkandidaten til Karasjok Arbeiderparti er ikke like positiv til gruvevirksomhet som sittende ordfører Kjell Sæther.

Marit Kirsten Anti Gaup
Foto: NRK

Nominasjonskomiteen i Karasjok Arbeiderparti foreslår Marit Kirsten Anti Gaup som ny ordførerkandidat, etter Kjell Sæther som gir seg etter denne perioden.

– Jeg er ikke i tvil om at gruvevirksomhet ødelegger naturen og hjertet mitt går ikke med på at man skal legge nye virksomheter inn på reindriftsområder, sier Marit Kirsten Anti Gaup.

Sæther gir seg

Kjell Sæther vil ha 24 år bak seg som Ap-ordfører i Karasjok når han gir seg neste år, derfor har man jobbet med å finne nye ordførerkandidater for partiet før valget i 2011.

Sæther er en av de som har ønsket letevirksomheten til Store Norsk Gull AS velkommen til kommunen og har hatt store forventninger til driften i selskapet.

Vil stoppe letevirksomhet

Den nye ordførerkandidaten Marit Kirsten Anti Gaup kjenner godt til området i Ráitevárri, hvor hennes mann sitter som leder i distriktsstyret i reinbeitedistrikt 16 - Karasjok vest , har jobbet med å få stoppe gulletingen i området.

– Det er ingen vei til området i Ráitevárri hvor de har letevirksomhet, og om de vil starte opp må det bygges ny vei, og det blir som en ny E6, tenker Gaup, og man kan jo tenke seg hva som renner ut i elva Kárášjohka og ødelegger fisken etter slike virksomheter.

– Ikke lønnsomt over tid

Den nye ordførerkandidaten i Karasjok tror ikke på alle lovnader som nye selskap kommer med.

– Det er mye penger og arbeidsplasser der og da, men etter en tid finner man ikke mer og da blir det bare tilbake spøkelseslignende byer etter gruvearbeidet, mener Gaup.

Hun legger til at penger ikke er alt, men man må også tenke over konsekvensene til de som allerede jobber i disse områdene hvor man vil ha mineralvirksomhet, slik som reindrifta.

– Ikke i mot alt

Selv om ordførerkandidaten virker klar over konsekvensene fra mineralvirksomheten, vil ikke Gaup si nei til alt før hun hører hvilke planer selskapene har.

– Jeg vil lytte til planene som legges frem, hvor de ønsker virksomheten og om det blir stort, forklarer Marit Kirsten A. Gaup, som også mener man lytte til befolkningen i slike prosesser.

Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret enstemmig at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk.

    Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom Kartverket til at kommunen har fulgt regelverket. Navnet kunne dermed godkjennes og vil snart også vises på kart.

    Kommunen vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Nå er jeg veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, og også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider skal oppdateres slik at det samiske navnet også vises i byens logo. I tillegg til skilting av navnet, vil det fortløpende vurderes hvordan Oslove ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK