Hopp til innhold

To millioner forsvant på noen dager

Bedrift i trøbbel fikk akutt-lån fra staten. Da pengene kom inn på kontoen ble de borte. Nå skal bostyrer og Økokrim se nærmere på hvor Boalvvir-lånet gikk.

Reinslakting

Konsortiet Boalvvir BA fikk to millioner kr i lån i 2006 (illustrasjonsfoto).

Foto: Allan Klo

Advokat Per S. Johannessen

Bostyrer, advokat Per S. Johannessen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Tirsdag la bostyrer Per S. Johannessen fram sin midlertidige innberetning for skifteretten i Indre-Finnmark tingrett.

Et av forholdene i advokaten vil se nærmere på er et lån på to millioner kroner som Boalvvir fikk av Reindriftens utviklingsfond.

Inn på konto

– Pengene ble utbetalt til Boalvvirs konto 20. desember 2006. Den 31. desember er ikke disse pengene i behold på konto, og det er verken kjøpt slakteri eller slakteriutstyr på dette tidspunktet, forteller han til NRK.

Han tror den videre bobehandlingen vil kunne gi et svar på hva som skjedde med pengene. Johannessen sier det ville vært lettere å finne ut av forholdet dersom det forelå et halvårsregnskap for 2007.

– Det foreligger regnskapsdokumentasjon slik at man ville finne ut av det, sier han.

Møte med Økokrim

Likevel har den erfarne bostyreren noen synspunkter.

– Antakelig gikk disse med i gjeldssluktet som allerede forelå på det tidspunktet. Det er min umiddelbare antakelse, og jeg antar videre at det har skjedd en forfordeling av kreditorer slik at utvalgte har fått, sier han til NRK.

Regnskapsdokumentene ble tidligere i høst hentet av Vestfinnmark politidistrikt etter anmodning fra bostyrer, men før disse ble sendt til videre, beslagla Økokrim dette.

– Vi har avtalt et møte i oktober hvor disse skal gjennomgås i felleskap, sier Johannessen.

«Akutthjelp»

Konsortiet Boalvvir BA hadde store økonomiske problemer i 2006. Daværende daglig leder Elle Merete Omma sendte en telefaks til Reindriftens utviklingsfond (RUF) ved reindriftssjefen. Dette skjedde 17. oktober.

«Tilskuddet er også helt avgjørende for at Boalvvir skal kunne komme på banen og være en sentral aktør for reineiere. Situasjonen er akutt,...», het det i søknaden.

Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta hadde allerede 20. oktober 2006 klar sin innstilling. Hun mente det var viktig at Boalvvir fikk etablert to nye datterselskap til slakting og foredling.

Før utviklingsfondet behandlet søknaden på telefonmøte 23. oktober, skrev reindriftssjefen i merknadene:

«Boalvvir ser ut til å være på rett vei med hensyn til økonomistyring og nødvendig styringsverktøy for en videre fornuftig drift i fremtiden.»

Etter møtet var daværende RUF-leder Ottar Befring sikker på at Boalvvir ville klare seg.

– Når disse pengene kommer inn, vil de være oppe og stå. De vil også ha en likviditet framover som gjør at de greier seg, sa Befring til NRK Sami Radio 24. oktober 2006.

Lånet ble godkjent av Landbruksdepartementet, og like før jul kom altså pengene inn på Boalvvirs konto.

Brukte 17 millioner

Under skiftesamlingen tirsdag opplyste bostyrer Per S. Johannessen at Boalvvir brukte over 17 millioner kroner i 2006. Året endte med en negativ egenkapital på 7,5 millioner kroner.

– I juni 2007 burde styret ha skjønt at de ikke kunne drive lenger, sier Johannessen til NRK.

Likevel gikk det tre år før Reindriftsforvaltningen etter fullmakt fra Landbruksdepartementet begjærte Boalvvir konkurs.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK