– Frykter et stort tilbakeskritt

– Det er veldig underlig. Vi har hele tiden trodd at vi er i dialog med Sametinget og at vi i fellesskap skal utvikle duodjinæringen. Nå ser det ut til at de skal legge ned en ordning som fungerer og det synes jeg ikke noe om, sier Marit Guttorm Graven, som er leder i Duojáriid ealáhussearvi (oversatt til duodjiutøvernes næringsforening, red. anm).

Vil fremheve kultur fremfor næring

Sametingsrådets redegjørelse om duodji legges frem til drøfting når Sametinget samles til plenum i begynnelsen av neste måned. I redegjørelsen skriver Sametingsrådet at "det er på tide å løfte den kulturelle siden av duodji slik at både kulturaspektet og næringsaspektet skal være likestilt".

LOGA SÁMEDIGGERÁĐI ČILGEHUSA DUOJI BIRRA DÁS

I den forbindelse vurderer Sametinget å sløyfe ordet "næring" i selve næringsavtalen for duodji. Sametingsrådet vurderer også å avvikle selve næringsavtalen som heller kan erstattes med alternative ordninger.

Men det er ikke duodjiutøverne enige i.

– Det er en helt feil vei å gå. Jeg frykter at det er et stort tilbakeskritt for duodjiutøvere, sier Marit Guttorm Graven til NRK Sámi Radio.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vil fortsatt defineres som næring

For duojáriid ealáhussearvi - eller duodjiutøvernes næringsforbund er hovedmålet å sørge for at duodjiutøvere i dag skal ha et inntjeningsgrunnlag. Derfor blir det blant annet helt feil å ta vekk ordet "næring" i en slik avtale mellom Sametinget og duodjiutøverne.

– I så mange år har vi jobbet for å løfte statusen på duodji. Vi har jobbet så lenge med at duodji skal regnes som en egen næring, men så sier man fra Sametinget at man skal definere det som kultur. Det virker veldig underlig, sier Marit Guttorm Graven.

• Les også: Historiens første duodji-professor

Duodjiutøvere tjener mer nå

Norut har på oppdrag av Sametinget evaluert drifttilskuddsordningen for duodji i perioden fra 2005 til 2009. Rapporten viser at det økonomiske utviklingen for duodjiutøvere har vært positiv. I fjor var det registrert totalt 72 duodjiutøvere i duodjiregistreret - og av disse søkte 58 om driftstilskudd fra Sametinget. Tallene viser at den gjennomsnittlige omsetningen for duodjiutøverne har økt fra 114.100 kroner til 176.200 fra 2005 til 2008. Det er en økning på 54 prosent.

Marit Guttorm Graven mener at næringsavtalen har bidratt til å utvikle duodjinæringen i positiv retning.

– Tallene viser jo at ordningen har fungert. Duodjiutøvere har hele tiden visst om de rammevilkårene og om de mulighetene til støtte som eksisterer. Men nå vil Sametinget endre ordningen og det skaper en usikkerhet for duodjiutøverne. Sametinget snakker stadig om at de må rekruttere yngre mennesker til å begynne med duodji, men hvem er det som gidder å begynne med noe som ikke engang regnes som en næring lenger, spør Guttorm Graven.

• Les også: Vil ha duodjeveiledningstjeneste på plass fort
• Les også: – Duodjeinstituhttas framtid må avklares først

Misfornøyd med ordningen

Sametinget etablerte i 2005 årlige næringsavtaleforhandlinger om duodji. Formålet med forhandlingene er å utvikle en næringsrettet duodji med økt lønnsomhet og skal i tillegg sikre at duodjiutøverne selv skal hja innflytelse på politikkutformingen fra Sametingets side.

Men Sametinget er imidlertid ikke like overbevist om at næringsavtalen fungerer slik den skal og er spesielt misfornøyd med forhandlingsbruddene.

For i løpet av de fem siste årene med forhandlinger mellom Sametinget og de to duodjiorganisasjonene Landsorganisasjonen Sámiid Duodji og Duojáriid ealáhussearvi, har duodjiorganisasjonene brutt forhandlingene to ganger, senest i år.

I de tilfellene har det vært opp til Sametingets plenum å bestemme både den økonomiske rammen og dessuten hvilke tiltak bevilgningene skal gå til, hvilket har ført til at duodjiutøverne selv har mistet medbestemmelsesretten.

Satser på en kulturnæring

Sametingsrådsmedlem Marianne Balto sier at nye ordninger fortsatt vil sikre duodji som en næring, men at også kulturaspektet dermed kan bli tatt hensyn til. Balto peker til at mange av duodjiutøverne selv flere ganger har vektlagt kulturelle aspekt ved duodji underveis i forhandlingene fremfor de mer næringsmessige aspektene.

– Vi vet fra tidligere forhandlinger at det blir fremsagt argumenter som ikke er rene næringsaspekt, men som heller tilhører en kulturell kontekst. Vi utfordrer nå duodjiutøverne til en debatt der vi stiller spørsmålet om forhandlingene mellom partene heller bør favne om også kulturelle aspekt - og ikke lenger bare være en klar næringsavtale. Vi vil løfte duodji som en kulturnæring, sier Balto.

• Les også: Vil forene duodji og språk

– Ikke redefinere duodji

Sametingsrådsmedlem Marianne Balto understreker at duodji fortsatt skal regnes som næring.

– Duodji er selvfølgelig både en næring og kulturbærer. Vår tanke er ikke å redefinere duodji, men vi ønsker å se på om vi skal utvide ordningen med at også kulturbiten skal vektlegges. Bakgrunnen til det er jo nettopp de erfaringene vi har hatt i de tidligere forhandlingene med duodjiutøverne, sier Balto.