Hopp til innhold

Vil starte den aller første samiske privatskolen

Strenge kriterier til tross, den samiske foreningen Sámi Siida vil fortsatt søke om å etablere den aller første samiske privatskolen i Utsjok.

Klasserom

Samiske barn i Utsjok kan få opplæring på privatskole, dersom ting går som Sámi Siida vil.

Foto: Illustrasjonsfoto: colourbox.com

– Det er strenge krav, men det er mulig å fylle kravene som gjelder for etablering av privatskole, sier Torkel Rasmussen.

Rasmussen er leder av den samiske foreningen Sámi Siida i Utsjok kommune i Nord-Finland. Han ønsker å etablere en samisk privatskole som tilbyr grunnskoleopplæring da han mener at kommunen ikke tar ansvar for samiske elever.

I går fortalte NRK Sámi Radio om Utsjok kommune som har vedtatt å kutte to samiske lærerstillinger da de mener at de er overflødige.

– Samiskopplæringen per i dag er for så vidt akseptabel, men fra neste år vil tilbudet svekkes ved at kommunen kutter stillinger. Det er ikke godt nok, sier Rasmussen.

Én av syv skoler ble godkjent

I fjor behandlet det finske Undervisningsministeriet syv søknader som omhandlet etablering av et privat skoletilbud, men bare én passerte nåløyet.

Etter finsk lov kan alle i prinsippet starte en privatskole, men det er bare de som har fått tillatelse av det finske Undervisningsministeriet og regjeringsrådet som kan motta offentlig støtte.

Det finske Undervisningsministeriet har som utgangspunkt at grunnskoleopplæringen er de enkelte kommunenes ansvar. Privatskoler fungerer derfor som et substitutt til den vanlige opplæringen som gis av kommunen.

Kan avvise selv om kravene er oppfylt

En som søker om å etablere et privat skoletilbud har ikke en lovfestet rett til å kunne gjøre det. Avgjørelsen om det skal etableres en privatskole eller ikke er ene og alene opp til regjeringsrådet. Selv om søker oppfyller alle de kravene som er satt, betyr ikke det at søknaden innvilges automatisk. Staten kan fortsatt avvise et slikt ønske.

Og kravene er strenge.

Vedkommende som søker må kunne dokumentere både økonomiske og faglige ressurser allerede i søknadsprosessen. Det betyr at den samiske foreningen i Utsjok må ha kompetente lærere, disponere en skolebygning samt kunne fremvise en god nok læreplan i forkant.

– Alt er mulig bare man setter alle krefter til, sier Torkel Rasmussen.

I tillegg må Sámi Siida kunne argumentere overfor regjeringsrådet hvorfor det er behov for et privat skoletilbud.

– Regjeringsrådet vil vurdere et eventuelt behov i sammenheng med det eksisterende utdanningstilbudet som allerede er etablert i det aktuelle området, sier Outi Luoma-aho, som er ansvarlig for privatskoler i det finske Undervisningsministeriet.

Vil ikke kommentere

Den finske lovgivningen krever også at søker forhandler og inngår avtaler med hjemkommunen om blant annet hvor elevene skal komme fra, skolens plan for fremtidig drift etc.

Kommunesjef Veijo Pesonen ønsker fortsatt ikke å kommentere denne saken da han ikke har fått konkrete henvendelser om en eventuell etablering av privatskole fra den samiske foreningen.

– Ikke behov for privatskole

Også lokalmyndigheten skal få uttale seg ved en eventuell etablering av et privat skoletilbud i kommunen. Kari Torikka i Länsstyrelsen, er enig med formannskapet i Utsjok - det er ikke behov for en samisk privatskole.

– Per i dag ser ikke jeg et stort behov for en slik skole. Det må finnes en særegen årsak bak en privatskole. Grunnskoleopplæringen i kommunen er tilrettelagt og god nok, jeg ser ikke problemer med den i dag, sier Torikka.

Men leder av Sámi Siida er ikke enig.

– 70 prosent av elevene i Utsjok er samisktalende. Hvorfor skal man kutte i de samiske lærerstillingene da? Kommunen vil ikke legge til rette for en utvikling av det samiske språket og kulturen, men de våger bare ikke å si det høyt. I stedet kommer de med andre forklaringer. Det er barnslig, sier Torkel Rasmussen.

Rasmussen sier seg beredt til å starte med søknadsprosessen som koster om lag 14.000 kroner.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK