Hopp til innhold

– Urfolkene gir ikke opp protesten

Indianerne i Brasil har absolutt ingen planer om å gi seg, til tross for at regjeringen nå prøver å presse gjennom Belo Monte utbyggingen.

Xingu-indianere

Indianerne ved Xingu elvas bredder liker det dårlig at myndighetene vil legge deres bosetning under vann.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Det som skjer nå er at miljøorganisasjonene og urfolkene fortsetter sine store demonstrasjoner. I går, som var selve dagen for auksjonen, var det jo massive protester rundt omkring i hele Brasil. Blant annet Greenpeace hadde store protester utenfor der auksjonen ble holdt i Brasilia. Urfolk okkuperte elektrisitetsdirektoratets lokaler. Den type manifestasjoner fortsetter. Samtidig som man vil bruke alle mulige juridiske, politiske og folkerettslige midler for å stoppe Belo Monte prosjektet. Det sier Torkjell Leira, Brasil ansvarlig i Regnskogfondet.

Han er i likhet med indianerne i Amazonas og andre miljøvernere skuffet over at brasilianske myndigheter har presset gjennom anbudskonkurransen for å få bygge og drive den planlagte gigantdemningen ved Xingu elva.

– En gigantisk skandale

Indianerne ved Xingus bredder har allerede i 20 år kjempet mot utbyggingsplanene, og Leira er ikke nådig i sin beskrivelse av hele prosessen så langt.

Torkjell Leira og en frosk.

Torkjell Leira, Brasil ansvarlig i Regnskogfondet.

Foto: Regnskogfondet

– Hele Belo Monte prosessen har vært skandaløs fra start til slutt. Det siste nå med anbudsrunden burde vært stoppet, fordi juridisk har det vært en skarp kniving mellom ulike brasilianske rettsinstanser og anbudsrunden har vært suspendert tre ganger. De har likevel klart med tre minutters margin å gjennomføre den siste anbudsrunden før anbudsrunden ville ha blitt suspendert på nytt, forklarer Torkjell Leira.

I går ble anbudet for å bygge og drive det som kommer til å bli verdens tredje største demning gitt til det brasilianske konsortiet Norte Energia, som er et konsortium bestående av ni selskaper. Konsortiet ledes av det statseide Companhia Hidro Eletrica do Sao Francisco.

Den ferdige demningen vil produsere 11.000 megawatt og gi strøm til 23 millioner hjem. Derfor mener da også de som styrer landet at den enorme demningen på Xingu elva er nødvendig for utviklingen i dette området.

– En klassisk problemstilling

Torkjell Leira sier at de her står ovenfor en helt klassisk probemstilling.

– Dette er jo et klassisk dilemma. Vekst eller vern? Utvikling versus bevaring. Men de fleste uavhengige eksperter og hele miljøbevegelsen sier jo at dette prosjektet er et ordentlig dårlig og gammeldags prosjekt. Det blir veldig lite strøm til en veldig dyr penge og til store miljøødeleggelser. Så dette prosjektet her er rett og slett et altfor dårlig prosjekt til at det kan bli gjennomført, hevder Leira.

Hans påstander støttes av en studie gjennomført av en ikke-regjerende (non-governmental) gruppe. Deres studie viser at dammen vil være ineffektiv, da produksjonskapasiteten kommer til å falle helt ned til 30 prosent av full kapasitet i den tørre delen av sesongen. Gjennomsnittlig vil kapasiteten falle med 39 prosent årlig, skriver The New York Times .

Derfor frykter utbyggingsmotstanderne at regjeringen i Brasil må få bygget ut andre dammer lenger oppe i elva for å garantere nok vannføring. Dette ville føre til at mer regnskog blir ødelagt og enda flere urfolk blir berørt.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK