Hopp til innhold

Tviler på den katolske kirka

De mange sexskandalene i den katolske kirka har ført til at latinamerikanerne nå har begynt å tvile på Vatikanet.

Pave Benedict XVI

Pave Benedict XVI.

Foto: Domenico Stinellis / Scanpix/AP

I Latin-Amerika er kritikken mot sexmisbruk av barn i den romersk katolske kirka mer dempet enn det som er tilfelle i Europa, men mange har begynt å tvile på om dette fortsatt er det rette trossamfunnet å følge.

I Latin-Amerika bor nesten halvparten av verdens katolikker. Rundt 70 prosent av befolkningen i denne regionen identifiserer seg som katolikk. Men mange sier at kirka, som allerede blir utfordret av Pinsebevelsen, kan møte tilbakeslag hvis den ikke erkjenner og straffer urett, melder nettsiden The Christian Science Monitor .

Mange stygge overgrep

Sexovergrep mot barn begått av katolske prester i Latin-Amerika utgjør en vesentlig del av overgrepene som er begått av den katolske kirka. Det er meldt om overgrep både i Argentina, Brasil, Chile, Mexico og Peru.

Katolske overhoder

Blant annet satte brasilianske myndigheter i år igang etterforskning av tre prester i Archdiocese of Penedo. En video viser prestene som va iferd med å forgripe seksuelt på en altergutt. Denne videoen ble vist på SBT television station.

Fr. Marcia Maciel (1920-2008) grunnlag The Legion of Christ, en katolsk orden av prester fra Mexico. Ni tidligere seminarister av denne ordenen beskyldte Maciel for sexovergrep. Beskyldningene ble avvist og prestene påsto at dette bare var en svertekampanje mot ordenen. Også Maciel bedyret sin uskyld. I desember 2004, noen få måneder før Pave John Paul II døde, gjenåpnet kardinal Joseph Ratzinger etterforskningen mot Meciel. Ratzinger ble senere Pave Benedict XVI.

– Fremtiden for den globale kirka er veldig avhengig av Latin-Amerika, sier Andrew Chesnut, en ekspert på religion i Latin-Amerika ved Virginia Commonwealth University i Richmond.

– De pedofiles paradis

Den katolske kirke

I begynnelsen av februar 2009 gikk urfolk i Alaska offentlig ut med anklager mot den katolske kirken. De mente at kirka brukte deres fjerntliggende landsbyer som en "søppeldunk" for prester som forgriper seg på barn seksuelt.

Seattle avisa The Stranger skrev 3. februar 2009 en artikkel hvor de brettet ut noen av de forferdelige historiene til noen av barna.

Ifølge et vitnemål fra et offer identifisert som Jane Doe 5 i en klage i 2006, voldtok Father James Poole henne i en privat katekismeklasse da hun var 6 år gammel. Her er en direkte avskrift fra hennes vitnemål (fritt oversatt fra engelsk til norsk):

"Han startet med å berøre meg der nede med fingrene. Og akkurat da han begynte å komme nærmere meg, oppdaget jeg et bilde på skrivebordet, et bilde til venstre for meg av Jesus som står på fjellet og ber. Jeg ser James Poole rett inn i øynene. Jeg snudde meg vekk fra bildet, og så ham inn i øyenene og ba ham pent: Ikke foran Jesus, vær så snill... Han holdt meg og sa at jeg måtte være en god liten jente for Gud, og derfor måtte jeg gjøre dette. At Gud ville at jeg skulle gjøre dette. Og jeg husker det begynte å brenne inne i meg..."

43 urfolk fra Alaska saksøkte Jesuittene , fordi de hadde drevet en vidstrakt konspirasjon ved å dumpe pedofile prester i småbyer i Alaska og ved å dekke over deres overgrep. Deres advokat Ken Roosa opplyste under pressekonferansen på Seattle University at han kjente til 345 andre saker med overgrep mot barn, bare to av disse vare overgrep mot ikke-urfolk.

Vil innføre vandelsattest

Heller ikke Norge er forskånet fra slike saker. Wikipedia nevner Georg Müller , en tidligere katolsk biskop i Trondheim, som har innrømmet seksuelt overgrep mot en altergutt på 1980-tallet mens han var prest der. Müller, som gikk av med pensjon som biskop i 2009, sier at det ikke var noen andre ofre.

Kulturminister Anniken Huitfeldt vil innføre vandelsattest for tros- og livssynssamfunn.

Anniken Huitfeldt

Kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap).

Foto: Birger Kolsrud Jåsund / NRK

Regjeringen kritiseres for å være unnvikende til overgrepene i den katolske kirke. Nå svarer Stoltenberg-regjeringen med to tiltak:

Regjeringen utarbeider et nytt lovforslag om at frivillige og ansatte i tros- og livssynssamfunn skal ha vandelsattest, slik det er krav om innen idretten, skriver VG .

Ansvarlig statsråd for saker knyttet til de frittstående trossamfunnene, kulturminister Anniken Huitfeldt, skal klargjøre deres tolkning av avvergelsesplikten. Huitfeldt legger til grunn at grove seksuallovbrudd, som man får kjennskap til at vil bli begått, må det varsles om - uavhengig av taushetsplikt.

Huitfeldt mener at krav om vandelsattest er en trygghet i saker der overgripere opptrer på ulike kanter av landet.


Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK