– Hvis den offisielle statusen til kvenspråket i Norge heves, så vil staten bli tvunget å legge tingene tilrette for at språket overlever og kan utvikle seg. Nå har nemlig myndighetene ingen forpliktelser i så måte.
Det sier nestleder Egil Borch i Norske kveners forbund (NKF).
– Omfattes ikke av FN-konvensjoner
I 1996 fikk kvenene offisiell status som minoriteter i Norge. Kvensk språk ble anerkjent som eget språk av den norske regjeringen 26. april 2005, men språket omfattes likevel ikke av det samme vernet av internasjonale konvensjoner, som det for eksempel det samiske språket omfattes av.
I forhold til ble kvensk plassert på nivå II. På dette nivået har regjeringen ingen spesielle forpliktelser ovenfor det kvenske språket. Regjeringen bestemmer helt og holdent selv hva den vil gjøre for å styrke kvensk språk.
– Politikken ovenfor det kvenske fra de forskjellige regjeringene har også hatt preg av dette. Det blir for lite, puslete og uforutsigbart, påpeker NKF i en årsmøteuttalelse.
– Nå er klokka fem på tolv, og vel så det, for det kvenske språket. Hvis det ikke straks gjøres noe for å gi det kvenske folk muligheten til å bevare og utvikle språket, så er jeg redd for at språket vil forsvinne, frykter Borch.
Den europeiske pakten for regions- og minoritetsspråk har også et nivå III. Samisk i Norge, meänkieli i Sverige og de mange av minoritetsspråkene i Europa er på dette nivået.
– Et urgammelt språk
Ifølge regnes kvenene som en norsk etnisk minoritet, som stammer fra finske bønder og fiskere som emigrerte fra de nordlige delene av Finland og Sverige til Nord-Norge helt fra 1500-tallet.
Det kvenske språket er i likhet med blant annet samisk et finsk-ugrisk språk. Fra et lingvistisk ståsted regnes den som en slags dialekt av finsk, men politisk regnes det som et eget språk som skiller seg fra dagens finske språk.
– Det er viktig at det kvenske språket ikke forsvinner. Det er jo et urgammelt språk og til språket er det knyttet en kultur. Derfor er det viktig at de unge skal få muligheten til å bruke den og utvikle språket, mener Egil Borch.
Det kvenske språket vil ifølge årsmøtet til Norske kveners forbund få et skikkelig løft hvis den offisielle statusen til språket heves, fra dagens nivå II til nivå III.
På dette nivået har regjeringene forpliktelser ovenfor den nasjonale minoriteten det gjelder. Regjeringen har plikt på seg til å møte minoriteten rundt bordet, og den må sammen med minoriteten bli enige om minst 35 av de paragrafene som språkpakten inneholder, påpeker NKF.
